Seminar om Cecilie Løveids forfatterskap

5.–6. mars 2015 | Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, auditorium 2. Gratis inngang.

Torsdag 5. mars

Kl. 10.00:
Åpning ved professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark.

Kl. 10.15–11.15:
Forfatter Øyvind Berg, Stavanger: Bevegelse. Frihet. Og skjønn.

Kl. 11.30–12.15:
Professor Jahn Holljen Thon, Universitetet i Agder: MOST – lest mimetisk og filosofisk.

Lunsj

Kl. 13.30–14.15:
Forfatter Eva Ström, Kristianstad: Kön, feminism och språk i Cecilie Løveids roman Sug.

Kl. 14.30–15.15:
Professor Christine Hamm, Universitetet i Bergen: «Vi er mere borte fra hverandre enn vi er sammen». Om kvinner, menn og skeptisisme i Løveids tidlige prosatekster.

Kaffepause

Kl. 15.30–16.15:
Professor Andreas G. Lombnæs, Universitetet i Agder: Sjangerkollaps og sjangerkonstruksjon. Eksemplet Cecilie Løveid.

Fredag 6. mars

Kl. 9.15–10.15:
Lektor Wenche Larsen, Universitetet i Bergen: Levende bilder! Om Cecilie Løveids skuespill og scenetekster.

Kl. 10.30–11.30:
Lektor Louise Mønster, Aalborg Universitet: Danske forbindelser. Kvinden og myten i Cecilie Løveids Spilt og Mette Moestrups Golden Delicious.

Lunsj

Kl. 12.15: Boklansering
Presentasjon av boka Barnelyrikk: en antologi ved redaktør Anne Skaret. Opplesning ved Cecilie Løveid.

Kl. 13.00–13.45:
Professor Eirik Vassenden: «Hun har gått over i rensdyret.» Forflytninger og brå skift i Cecilie Løveids sene poesi.

Kl. 14.00–14.45:
Forfatter Tone Hødnebø, Oslo: Hvem er redd for Jan van Eyck – en lesning av tre dikt av Cecilie Løveid.

Kaffepause

Kl. 15.00–15.45:
Forfatter Jan Erik Vold, Stockholm: «Kjære Jan Erik Vold! Hvordan skriver man et dikt?»

Kl. 15.45–16.00:
Avslutning.

Om foredragsholderne

Øyvind Berg
(f. 1959), forfatter, dramatiker, oversetter. Forfatterdebut med Retninger 1982, siste bok Gjennom mørketida 2014. Som dramatiker et førtitalls produksjoner, særlig med teatergruppa Baktruppen, 1986–2011. Oversetter av blant annet Paul Celan, William Shakespeare, Bertolt Brecht, Heiner Müller, Kenneth Patchen, Ernst Herbeck, Rainer Werner Fassbinder, Arthur Schnitzler, Friedrich Dürrenmatt, Peter Handke, Ödön von Horvath, Werner Schwab, David Farr, Marie Jones, Roland Schimmelpfenning, Mark Ravenhill.

Christine Hamm
dr.art., er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun jobber særlig med romaner og skuespill skrevet av kvinner, og har blant annet gitt ut bøker om Amalie Skram og Sigrid Undset. Underviser regelmessig i Cecilie Løveids tekster.

Tone Hødnebø
(f. 1962), oppvokst i Tønsberg, bosatt i Oslo. Bakgrunn fra universitetene i Oslo og Trondheim med fagene engelsk, nordisk og drama-film og teater. Redaksjonsmedlem i Vagant 1990–97. Debuterte i 1989 med diktsamlingen Larm på Gyldendal Norsk Forlag, og har utgitt flere diktsamlinger på Kolon Forlag, bl.a. Mørkt kvadrat (1994), og Nedtegnelser (2008). Hun har også gjendiktet et utvalg av Emily Dickinson, Skitne lille hjerte (1995), og Glass, ironi og Gud (2014) av Anne Carson.

Ole Karlsen
dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Har skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Siste utgivelser er diktantologien Poesi og bildekunst (2011) og antologiene Volds linjer (2011, s.m. Thorstein Norheim), Nordisk samtidspoesi. Særlig Jo Eggens forfatterskap (2012), Nordisk samtidspoesi. Særlig forholdet mellom musikk og lyrikk (2013) og Nordisk samtidspoesi. Særlig Øyvind Rimbereids forfatterskap (2014).

Wenche Larsen
cand.philol. i nordisk litteratur, er lektor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun har jobbet som norsklektor i videregående skole og har publisert en rekke artikler om norsk og nordisk samtidslitteratur og dramatikk. Hun er teateranmelder i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, har skrevet en fagbok om Cecilie Løveids dramatikk og arbeider med en doktorgrad om Løveids skuespill Balansedame og Barock Friise.

Andreas G. Lombnæs
dr.philos., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Doktoravhandling Natur – subjekt – språk. Lesninger i Olaf Bulls forfatterskap (publisert 1997). Har ellers skrevet en rekke artikler om norsk og nordisk litteratur fra eldre og nyere tid, i senere år blant annet om Ibsen, Bull, Hamsun, Solstad, Vold, Wærness – for å nevne noe.

Louise Mønster
(f. 1972), ph.d. og lektor ved Institut for Kultur og Globale Studier, Aalborg Universitet. Har utgitt bl.a. Mødesteder. Om Tomas Tranströmers og Henrik Nordbrandts poesi (2013) og Nedbrydningens opbyggelighed. Litterære historier i det 20. århundredes nordiske modernistiske lyrik (2009) samt en lang rekke artikler om dansk og nordisk litteratur. Louise Mønster er redaksjonsmedlem av litteraturtidsskriftet Passage.

Eva Ström
(f. 1947) er en svensk forfatter, og utdannet lege. Hun debuterte som poet 1977 med Den brinnande zeppelinaren og har skrevet poesi, prosa, dramatikk og kritikk. For diktsamlingen Revbensstäderna ble hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 2003.

Jahn Holljen Thon
(f. 1946) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder etter å ha vært lektor i den videregående skole og ansatt ved Høyskolen i Stavanger og Universitetet i Hamburg. Han er tidligere litteraturkritiker og har forsket mye på litteraturkritikk. I 2001 disputerte han på en avhandling om tidsskriftene Heretica, Rondo og Profil. Thon har i ti år ledet Wergelandselskapet og har arbeidet mye med forholdet mellom urbanisme og litteratur. Siste større arbeid er Talende linjer. Lærde illustrerte bøker 1625–1775 (2011). Har bl.a. også redigert Vaage. Ti lesninger i Lars Amund Vaages forfatterskap (2012).

Eirik Vassenden
(f. 1971), dr.art., professor i norsk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert artikler og essay om både eldre og nyere litteratur, og har bl.a. gitt ut Den store overflaten. Tekster om samtidslitteraturen (2004), Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk (2007), Lyrikk. En håndbok (2007/2011, s.m. Jørgen Sejersted) og Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890–1940 (2012). Aktiv som litteraturkritiker gjennom flere år, og tidligere medredaktør av Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.

Jan Erik Vold
er født i Oslo 1939. Poet, essayist, redaktør m.m. Debut 1965. 20 diktsamlinger, 14 bind sakprosa om poesi, 3 antologier med moderne norsk lyrikk, samleutgaver av Orvil, Hauge, Hofmo, Uppdal, Udnæs, Kate Næss, Ellen Einan, Gunnar Larsen, Ragnar Vold, Cornelis Vreeswijk, 7 bind gjendiktninger av nordamerikansk poesi, 14 album med jazz & lyrikk. Siste utgivelser: Alf Prøysen: Lørdagsstubber (red., 2014), Lawrence Ferlinghetti: Og Homer kom, så ut som Oddysevs (gjendiktning, 2014), Vold’s Voice (diktutvalg, 2014), ta VARE (CD-boks, 2014).

Om seminaret

Cecilie Løveid debuterte med den bemerkelsesverdige Most i 1972. Utover på 1970-tallet fulgte romaner som Tenk om isen skulle komme (1974), Alltid skyer over Askøy (1976) og hennes mest kjente roman, Sug (1979). Tematisk betraktet og med sitt kvinneperspektiv er Sug på mange måter en tidstypisk roman, men med sitt eksperimenterende, poetiske og sjangeroverskridende språk skiller den seg skarpt fra samtidens dominerende sosialrealistiske romanform. Problemet med å sjangerkategorisere en del av Løveids verker fra 1970-tallet lar seg enkelt illustrere om man tar en kikk på Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie : I verkoversikten er Fanget villrose (1977) plassert som roman, mens Mørkets muligheter (1976) er dikt. I selve teksten heter det imidlertid at da diktutvalget  Mykt glass kom ut i 1999, så hadde hun «på det tidspunktet bare gitt ut én egentlig diktbok, Fanget villrose (1977)».

Utover på 1980- og 1990-tallet er Cecilie Løveid vår mest sentrale dramatiker sammen med Jon Fosse. Hennes dramatiske arbeider er mangfoldige, historisk orienterte og sterkt visuelt preget, holdt i et utforskende, poetisk språk, ofte i dialog med flere av dramatikkens sjangre og gjerne i samarbeid med andre i performanceforestillinger. Måkespisere (1983), Balansedame (1984), Barock Friise (1993) og ikke minst Maria Q (1994), Rhindøtrene (1996) og Østerrike (1998) er alle hovedverk i norsk samtidsdramatikk. I 1999 redigerte Steinar Opstad Mykt glass, et utvalg av Løveids dikt der også utdrag fra romaner og skuespill inngår. Utvalget er et eklatant uttrykk for Løveids diktart- og sjangeroverskridende arbeidsform, og en ouverture til den poetiske raptusen som har kjennetegnet Løveids forfatterskap på 2000-tallet.

De fem diktsamlingene Spilt (2001), Gartnerløs (2007), Nye ritualer (2008), Svartere bunader (2010) og Flytterester (2012) fremstår som nyskapende og noe av en motstemme i norsk lyrikk. Mens andre dyrker det lange formatet, er Løveids dikt i større grad dikt-samlinger – humørfylte, alvorlige, tradisjonsbevisste, lekne, sanselige og utfordrende diktbøker, samtidsbevisste og historiserende på en og samme tid. Denne fasen av forfatterskapet har i liten grad vært gjenstand for utforskning og vil naturligvis være et sentralt emne på Løveid-seminaret. Imidlertid vil seminaret også belyse de lange linjene i forfatterskapet og også ta for seg Løveids dramatikk.

Seminaret er tenkt som møteplass for forfattere, litteraturforskere og et allment lyrikkinteressert publikum. Det er åpent for alle og retter seg særlig mot de som arbeider med litteraturformidling i ulike sammenhenger: litteraturstudenter, forlagsfolk, forfatterstudenter, kritikere, norsklærere, bibliotekarer m.v.

Seminaret er gratis, og det kreves ingen påmelding.

Seminaransvarlig: professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark | ole.karlsen@hihm.no | 908 67 933