Medvirkende på Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene 2025

Årets festivalpoet: 

Synnøve Persen (f. 1950) er fra Porsanger i Finnmark, og  har vært aktiv forfatter og billedkunstner 45 år. Persen skriver på nordsamisk og norsk, og diktene hennes er oversatt til flere språk. Hun har deltatt på utstillinger, litterære arrangement og poesifestivaler i mange land og vært sentral i utviklingen og organiseringen av samisk kunstliv. Synnøve Persen var en av initiativtakerne til Masi-gruppen som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Persen har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris to ganger, sist for Av skogens sus spirer nytt i 2008 (originaltittel Meahci šuvas bohciidit ságat). I 2018 oppnevnte Kongen henne som kommandør av St. Olavs Orden og samme år mottok hun Norsk kulturråds ærespris. 

balvvat bullet – skyene brenner er tittelen på hennes siste diktsamling. I boka gjør hun en reise inn i fortiden, og forteller om sine formødre på en poetisk og samtidig dramatisk måte. Den stille og presise fortellermåten er av enkelte kalt for et urfolks perspektiv. 

Nora Aschim (f. 1998) fra Hamar var bare 18 år gammel da hun debuterte med diktsamlingen Unngå øyenkontakt i 2017. Boksingelen Katt venter på Dag Solstad kom i 2020 og i 2021 ga hun ut romanen Edel, alle på Flamme Forlag og i 2023 kom diktsamlingen Norske skoger – en diktsamling som forente to tilsynelatende adskilte verdener, nemlig trær og graviditet. Hennes foreløpig siste utgivelse Jeg har ikke lov til å snakke om dette, er ventet å komme våren 2025.

Georg Buljo (f. 1969) er norsk-samisk gitarist og produsent med bred erfaring innen både tradisjons- og verdensmusikk. Til Hamar kommer han med Per Willy Aaserud (trompet og electronics) for å spille en konsertversjon av Joik Lab. Her forenes samisk musikk og joik med instrumentale komposisjoner og elektroniske lydlandskaper. 

Caspar Eric (f. 1987) er dansk lyriker. Det var i 2014 at han debuterte med den kritikerroste diktsamlingen 7/11, året etter kom langdiktet Nike, utgitt på norsk i 2017. Samfunnskritikk er noe som kjennetegner Erics kompromissløse forfatterskap, også i bøkene som fulgte: Avatar (2017), Alt hvad du ejer (2018) og Jeg vil ikke tilbage: digte fra dage med COVID-19 (2020). Caspar Eric lever med cerebral parese – et handicap han har beskrevet i flere av sine bøker – mest inngående i sin nyeste diktsamling Nye balancer fra 2023.  Eric har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Munch-Christensens Kulturlegat (2015), Michael Strunge prisen (2016). I 2024 fikk han Bjørnsonprisen «for sitt poetiske forfatterskap og sterke engasjement for å bringe viktige temaer inn den store, felles samtalen.» 

Frank Eriksen (f. 1947) er født og oppvokst i Åsnes i Solør og bosatt i Hamar. I tillegg til dikt, har han tidligere gitt ut skuespill, essays, roman og en cd med egne viser. Karakteristisk for diktningen hans er koblingen mellom sinn og natur, indre og ytre landskap. Ofte har han kretset omkring minner og oppbrudd, men like mye om det som binder og knytter sammen. Bygda vinden blar i lyder tittelen på Eriksens tolvte diktsamling som kommer våren 2025.

Lill Tove Fredriksen (f. 1971) er førsteamanuensis i samisk litteratur ved UiT Norges arktiske universitet/ Norgga árktalaš universitehta. Hun har en spesiell interesse for muntlige tradisjoner, samisk prosa, árbemáhttu (fortrolighetskunnskap), urfolksmetodologi og utviklingen av det samiske språket i akademia såvel som i samfunnet for øvrig. Hun publiserer og formidler på samisk, norsk og engelsk, og deltar i den offentlige debatten om saker angående samisk litteratur og samiske forhold. 

Harald Gaski (f. 1955) er professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole i Guovdageaidnu. På midten av 1980-tallet fikk Gaski i oppdrag av Universitetet i Tromsø å bygge opp samisk litteraturvitenskap som en egen akademisk disiplin. Gaski har forsket på og skrevet om samiske tradisjoner, myter og forestillinger, og har deltatt internasjonalt i etableringen av Indigenous Critical Studies som en forskningsgren innen urfolksmetodologien.

Ted M. Granlund (f. 1979) er forfatter og litteraturformidler. Han debuterte med diktsamlingen dynamo/dikt i 1999, og fikk Hedmark fylkes kulturpris samme år. Hans nyeste og ellevte diktsamling, Om Mølen og andre funn, kom i 2024. Siden 1999 har han holdt skrivekurs for ulike målgrupper, først og fremst barn. I 2004 startet han prosjektet Poesibilen – et litterært stuntprosjekt med en viktig agenda: å senke terskelen for tilnærmingen til poesi blant unge og voksne – og å spre poesi til folket. Sammen med Endre Ruset og Joakim Kjørsvik mottok Granlund og Poesibilen formidlingsprisen Wergelands åre i 2018. De siste årene har Granlund utarbeidet formidlingsprosjekter for barn og unge, basert på forfatterskap som Børli, Sandbeck og Obstfelder. Ted M. Granlund sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Victor von Hellens (f. 1991) er fra Åbo i Finland. I 2020 debuterte han med diktsamlingen Något i tiden håller på att ta slut, en diktsamling han tilegnet alle som ikke ennå har begynt å skrive. I 2022 kom hans andre diktbok Onkalo ut, en bok han mottok lyrikkprisen Den dansande björnen for. Victor von Hellens er også aktiv som copywriter, oversetter og musiker. 

Bendik Kaltenborn (f. 1980) er en prisbelønt norsk illustratør, maler, tegneserieskaper og animatør. Han har også illustrert flere barnebøker, blant andre flere av bøkene til Ingvild Rishøi, som Pling i bollen – fine og ufine barnerim som kom i 2011 og Borti natta – rim for barn og voksne fra 2023.

Anne Kampmann (f. 1946) er en norsk-dansk billedkunstner. Hun arbeider med maleri og grafikk, i hovedsak tresnitt, samt skulpturelle objekter i tre. Siden debuten i 1982 har hun hatt mer enn 50 separatutstillinger i inn- og utland. Hun har deltatt på mer enn 40 gruppeutstillinger og ca. 100 kollektive, også i inn- og utland. Hun er innkjøpt av flere kommuner og fylkeskommuner, samt offentlige samlinger, bl.a. Norsk Kulturråd og Nasjonalgalleriet. 

Aya Kanbar (f. 2004) er fra Örebro. Bare 17 år gammel ga hun i 2021 ut sin første bok Hyperverklighet. Boken ble blant annet nominert til Sverige Radios lyrikkpris og til Katapultpriset. Boken er nylig blitt gjendiktet til norsk av Priya Bains i Solums Poema-serie. I 2023 kom Aya Kanbars andre utgivelse, Aftongata, som også har høstet svært gode kritikker. 

Silje Solheim Karlsen (f. 1976) er professor i nordisk litteratur ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta, og professor II ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. I de seinere årene har hun særlig forsket på samisk litteratur, litteraturdidaktikk og lyrikk.

Ole Karlsen, er professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitetet i Innlandet. Han har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Han har også skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Ole Karlsen er hovedredaktør for festivalens egen skriftserie Nordisk samtidspoesi. 

Anne Karhio (1975) er professor ved Universitet i Innlandet, forsker på digital litteratur, kultur og samtidspoesi. Hun har studert og arbeidet ved flere universiteter i Finland, Frankrike, Norge og Irland, og hun har bidratt til det ERC-finaniserte forskningsprosjektet Machine Vision in Everyday Life ved Universitetet i Bergen.

Kristine Kleveland  (f. 1995) er stipendiat ved institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo. Prosjektet hennar handlar om isbrear som motiv i norsk dikting. Ho har tidlegare vore høgskulelektor i norsk språk og litteratur ved Høgskulen på Vestlandet.

Ranveig Kvinnsland (f. 1997) er stipendiat i nordisk litteratur ved Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Oslo. Hun var redaktør for antologien Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap med Ole Karlsen og Hans Kristian S. Rustad, og sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Eldrid Lunden (f. 1940) regnes som en av Norges fremste lyrikere innenfor modernismen. Det var i 1968 at Lunden debuterte som lyriker med f.eks.juli. Senere har hun gitt ut ytterligere ti diktsamlinger. I 1982 var hun med på å starte Forfatterstudiet i Bø og i 1996 ble hun Norges første professor i skjønnlitterær skrivekunst. Eldrid Lunden har fått en rekke priser og utmerkelser, blant andre Brageprisens hedersprise  2000, æresdoktor ved Göteborgs universitet 2004, Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 2016. Hun er flere ganger blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. 

Odin Lysaker (f. 1976) er professor i etikk ved Universitetet i Agder. Han har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo. Lysaker har skrevet og redigert en rekke artikler og bøker innen moralfilosofi, politisk filosofi og sosialfilosofi.

Timimie Märak (f. 1991) er slampoet, aktivist og multikunstner. Märak ble i 2022 presentert på Veneziabiennalen i prosjektet Čatnosat. The Sámi Pavilion, Indigenous Art, Knowledge and Sovereignty. Sammen med kuratorene av den samiske paviljongen, Beaska Niillas og Liisa-Rávná Finbog, er Märak grunnlegger av Hásstuheaddji-kollektivet – en samisk tenketank som samler tenkere, utøvere og kunstnere til dialog og refleksjon.

Mariko Miyata-Janceys (f. 1989) er norsk danser og koreograf, og har lang erfaring med formidling og forestillinger rettet mot barn og unge, samt vært tett på målgruppen som pedagog. Miyata-Jancey har en master i koreografi fra KHiO og tar for tiden en master i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved NBI. Mieko danser er hennes første bok.

Guro Skumsnes Moe (f. 1983) er norsk musiker og komponist. Hennes hovedinstrument er bass, og gjennom hele sin tid som utøvende og skapende kunstner har hun beveget seg ut over de oppsatte grensene, ikke minst gjennom bandet MoE sammen med Håvard Skaset. MoE er et sjangeroverskridende band som bruker rock som ett av virkemidlene i musikken, og turnévirksomheten har inkludert blant annet Kina, Japan, Malaysia, Singapore og Mexico i tillegg til konserter i mange europeiske land.

Sofie Mortvedt (f. 1986) er norsk komponist, musiker og musikkterapeut. Hun spiller trekkspill i forestillingen Mieko danser. 

Stian Omenås (f. 1980) er en norsk jazzmusiker, dirigent og komponist fra Valldal. Omneås har skrevet flere bestillingsverk blant annet for Hong Kong New Music Ensemble, strykekvartett, teater, dans og en rekke soloverk. Var leder og initiativtaker av Omenås Musikkfestival fra 2004-14. Han var også medlem i bandet Parallax i 12 år med ca 1000 konserter i ca 20 land i Europa, Asia, USA og Mellom-Amerika. Hans nyeste prosjekt er plateutgivelsen med Jon Balke og Endre Ruset; «Noriaki» (NyeNor, mai 2023). Bandet spilte på en rekke norske festivalen i 2023-24. I solo/duo-prosjektet «Beauty in Darkness» spiller Omenås mørk jazz med egne tekster og låter. 

Eva Pitronová har doktorgrad i nordisk litteraturvitenskap fra Universitetet i Agder (2023). Hennes tidligere forskning er knyttet til fiktive og narrative lesninger av lyrikk, moderne manuskripter og surrealisme. Sitt vitenskapelige arbeid presenterte hun på IASS-konferansen Memory Culture in Scandinavian Studies (Vilnius, 2021) og INSL-konferansen Poetry. Experience. Attention (Oslo, 2023). Nå for tida jobber hun med norsk som andrespråk ved Kongsgård skolesenter i Kristiansand.

Ingvild H. Rishøi (f. 1978) er født og oppvokst i Oslo. I 2007 debuterte hun med novellesamlingen La stå, som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og vakte begeistring hos både kritikere og lesere. Hun fulgte opp med samlingen Historien om Fru Berg i 2011. Også den ble mottatt med unison hyllest. Vinternoveller, som utkom i 2014, befestet Rishøis posisjon som en av landets ledende forfattere, og hun ble tildelt Brageprisen og Kritikerprisen, i tillegg til flere andre priser. I 2021 utkom hennes første roman, Stargate. En julefortelling, en roman som både artisten Dua Lipa og Oprah nylig har utpekt som sin favoritt! Også Ingvild Rishøis nyeste diktsamling,  Borti natta – rim for barn og voksne, hvor hun igjen samarbeider med illustratør Kaltenborn, har høstet mye ros. Rishøi behersker den sjeldne kunsten å skrive noe som berører både barn og voksne. 

Sollaug Sárgon (f. 1965), samisk forfatter fra Guovdageaidnu/Kautokeino. Sárgon skriver på nordsamisk og har gitt ut flere diktsamlinger. Hun debuterte som lyriker i 2010 med Savvon bálgáid luottastit, en diktsamling som tre år senere ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet. Boka ble i 2013 gjendiktet til norsk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup med tittelen Gå opp gjenngrodd sti. Hennes siste utgivelse er den nordsamiske diktsamligen Morihit giđđii fra 2020.

Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) debuterte i 1997 med diktsamlingen Fremdeles. Siden har hun gjort seg bemerket med en rekke særpregede diktsamlinger. Også romanene hennes, Huset (2007), Bo (2017) og Hotellet (2019), har høstet svært gode mottakelser. Hennes seneste utgivelser er diktsamlingene Søsterkranser fra 2021 og Min vrengte kimono fra 2023. Våren 2025 ventes hennes foreløpig siste diktsamlingen Nettenes hage. Kjersti Bronken Senderud sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Nora Simonhjell (f. 1970) er professor i nordisk litteratur ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Hun har særlig forsket på hvordan forskjellige kroppsligheter representeres i samtidslitteratur, og er mellom annet opptatt av humanistisk omsorgsforskning.

Håvard Skaset (f. 1978) er norsk musiker, bl.a. kjent for å være gitarist i bandet MoE.

Ingrid Skjerdal er førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet. Hun har skrevet om møter mellom tradisjonskunst og modernisme i litteraturen og har blant annet folkedikting, poesi og sanglyrikk som forskningsinteresser. Siste utgivelse er artikkelen «Sømsanger og visevev: Om mestermøyer og skjebnetråder i nordisk balladetradisjon». I Fjågesund, Nordstoga og Baklid (red.): Songen og teksten. Frå Draumkvedet til Dimmu Borgir. Novus 2024).

Kjetil Skøien (f. 1952) er norsk teaterregissør, scenograf, skuespiller, danser, billedkunstner og lyriker. Skøien etablerte kunstnergruppen Passage Nord Project i 1986, og har siden laget forestillinger med dansere, skuespillere og sangere på scenen. I teatersammenheng har Skøien arbeidet mye med lyriske tekster. Som billedkunstner arbeider han med video, foto, maleri, installasjon og performance.  

Elin Tinholt (f. 1962) er dramatiker, manusforfatter og forfatter. Hennes siste roman Naturstudiens nødvendighet kom i 2023. Hun har vært daglig leder for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene siden 2020. 

Hilde Tobro (f. 1980) er fra Telemark. Rådyra sirkler rundt oss når vi sover er hennes første bok.

Per Willy Aaserud (f. 1969) er utøvende trompetist og multimusiker som har jobbet med en rekke norske og internasjonale artister. Han har bidratt på mer enn 200 albuminnspillinger, samt utallige konserter i Norge og utlandet, TV og radio. I 2006 mottok han den estiske Grammy-prisen for albumet «Going North». Han har også mottatt tre norske Spellemannpriser i samarbeid med ulike norske artister. Under festivalen vil han spille en konsertversjon av Joik Lab. sammen med Georg Buljo.