Cecilie Løveid – festivalpoet 2015
Fra og med årtusenskiftet har Cecilie Løveid (f. 1951) fremstått som en av våre mest nyskapende poeter, med fem diktsamlinger på rappen mellom 2001 og 2012. Det er noe umiskjennelig Løveidsk ved denne poetiske raptusen. Mens andre forfattere gjerne begynner med poesien for så å gå over til prosa, går Løveid mot strømmen. Idet denne nye, svært vitale fasen i forfatterskapet begynner, har hun et betydelig og omfangsrikt forfatterskap i mange sjangre bak seg – siden bokdebuten i 1972. Hun er også en av våre mest prisbelønnede diktere, blant annet med Prix Italia, Aschehougprisen, Doblougprisen, Amalie Skram-prisen, Ibsenprisen, Gyldendalprisen, og nå sist Kritikerprisen for teater. Ja, til og med som barnebokforfatter er Løveid en prisvinner!

Cecilie Løveid er født på Mysen, men vokste opp i Bergen. Senere har hun bodd i Oslo og København, i 2011 flyttet hun tilbake til Bergen. Hun er utdannet innenfor kunst og håndverk og har studert teatervitenskap. Som forfatter er hun kjent for sine sjangeroverskridende verker. Hun debuterte med Most i 1972, en bok med sjangerbenevnelsen roman. Dette tiåret utga hun flere eksperimenterende prosaverk og diktboka Fanget villrose (1977). I samme tiår etablerte hun seg også som dramatiker, og det er innen denne diktarten hun har vunnet anerkjennelse også internasjonalt. I 1980- og 1990-årene ble Løveid en av våre mest anerkjente dramatikere, med verker som Balansedame (1984), Titanic – båten som ikke kunne synke (1985), Dobbel nytelse (1988), Barock Friise eller Kjærligheten er en større labyrint (1993), Maria Q (1994) og Østerrike (1998). Noen av disse titlene signaliserer et særdrag ved Løveids skrift: interessen for historie og måten den er overlevert på. Og som kjent har disse historiene gjerne vært fortalt av menn.

Nå er det i og for seg ingen overraskelse at en sjangerrabulist som Løveid, slår seg på de «rene» poesibøker. I 1999 utga Steinar Opstad Mykt glass, et utvalg av Løveids dikt der også utdrag fra romaner og skuespill inngår. Sjelden har klisjeen «hun er poet i alt hun skriver» passet bedre på noen forfatter. Sjangerkategoriene er gitte rammer som en klassisistisk orientert avantgardist (for å bruke Opstads ord) som Løveid, kan la seg utfordre av på ulike måter. Løveid blander høyt og lavt, stort og smått, stygt og vakkert, norsk og unorsk, romantiske stemninger og groteskerier i et følsomt, presist språk – et dikterspråk som stadig er i endring.

Elias M. Akselsen
har med sine mange utgivelser bidratt til at taternes musikalske kulturskatt er blitt kjent i Norge. Han har stått fram med historien sin og bidratt til økt forståelse og kunnskap om sitt folks skjebne. Høsten 2008 var han på turné med Rikskonsertene, og holder konserter i hele landet året rundt. Han har også mange plateutgivelser bak seg, bl.a. Hjemlandsklokker – religiøse taterviser (med Stian Carstensen, 1999, 2002), O, Jesus, du som fyller alt og alle (sanger av Aage Samuelsen, med Guttormsen, Carstensen og Knut Hem, 2005), Vandringsmannens beste samleplate (2007) og Sanger jeg har møtt (2013). Han har mottatt flere priser for sitt arbeid for tatermusikken, bl.a. NRK P2s folkemusikkpris, Hedmark fylkes kulturpris og Rff-prisen. Siden 2010 har han vært statsstipendiat.

Veronica Akselsen
(Veronica Akselsen Lillesveen) har som sin far stått fram med sin sangskatt og historie. Høsten 2008 var hun på turné med Rikskonsertene, og i regi av Den kulturelle skolesekken har hun turnert rundt om i landet med produksjonen «Til ettertanke». Hun har utgitt albumene Fattige var de som først fikk se (2004), Blod og ild (2010) og Blå Juleglede (2012) og ellers deltatt på mange ulike plateutgivelser.

Henning H. Bergsvåg
(f. 1974) debuterte høsten 2000 med diktsamlingen Newfoundland, men allerede før dette hadde han publisert dikt i Signaler ’98 og i tidsskrift som Nemesis og Journal Ka. Bergsvåg er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og ved Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Siden debuten har han gitt ut fire diktbøker: Nattarbeid (2003), Nemesis (2007), Over elven Tweed (2010) og Den engelske hagen (2013). Bergsvåg er bosatt i Bergen.

Mari Kvien Brunvoll
(f. 1984 i Molde) er en norsk sanger og elektronikamusiker, bosatt i Bergen. Hun ble uteksaminert fra Griegakademiet i Bergen i 2010. Med sitt særegne soloprosjekt, hvor stemmen er akkompagnert av små elektroniske og akustiske instrumenter, med klare inspirasjoner fra jazz, pop og folkemusikk, har hun i løpet av de siste årene blitt lagt merke til både i Norge og utlandet. Siden 2006 har hun opptrådt på en rekke norske og europeiske jazzscener og festivaler, bl.a. Nattjazz, Moldejazz og Øyafestivalen i Oslo. Bugge Wesseltoft plukket ut «den svært talentfulle» Mari Kvien Brunvoll som én av tre lovende musikere, til en artistpresentasjon under Bylarm 2010, og han spilte også en dobbeltkonsert med henne i Amsterdam i 2009. Sammen med Mats Eilertsen kvartett, Stian Westerhus, og Randi Tytingvåg Ensemble var hun bidragsyter til den internasjonale jazzfestivalen Jazzahead i Bremen 2011. Samme år mottok hun støtte fra Norwegian Jazz Launch sammen med gitaristen Stian Westerhus og saksofonistene Karl Seglem og Frey Aagre. I 2012 sang og spilte hun sammen med Terje Isungset på North Sea Jazz Festival i Rotterdam. Brunvoll mottok Vitalprisen på Nattjazzen i 2009 og Vozzajazzprisen i 2011.

Ida Börjel
(f. 1975) er bosatt i Malmö. Hun debuterte med diktsamlingen Sond i 2004, og har senere utgitt diktsamlingene Skåneradio (2006), Konsumentköplagen : juris lyrik (2008) og Ma (2014). Hun har mottatt flere priser, bl.a. Borås Tidnings debutantpris, Mare Kandre-prisen og Sveriges Radios lyrikkpris.

Terje Dragseth
(f. 1955) er forfatter, regissør og musiker. Debuterte i 1980 med diktsamlingen Offerfesten, og har siden utgitt en rekke diktsamlinger, bl.a. Kvitekråkas song (2005) og Bella Blu. Håndbok for verdensrommet (2012). Han har også skrevet dramatikk og noveller. Siste utgivelse er novellesamlingen Solen sukker i min sko (2014). I 2013 mottok Terje Dragseth den nyopprettede Triztan Vindtorn poesipris.

Gyrðir Elíasson
(f. 1961) bor i Reykjavík og er forfatter og oversetter. Han debuterte med diktsamlingen Svarthvít axlabönd (Svartkvite bukseselar) i 1983. Siden har han utgitt en rekke diktsamlinger, romaner og novellesamlinger, flere av bøkene hans er oversatt til norsk. Den mest kjente av dem er novellesamlingen Milli trjánna (2009) som kom i norsk oversettelse i 2011 med tittelen Mellom trærne. For denne mottok han i 2011 Nordisk Råds litteraturpris. Gyrðir Elíasson har også oversatt forfattere som Richard Brautigan, Forrest Carter, William Saroyan, Isaac Bashevis Singer og Velma Wallis.

Mads Eslund
er forfatter, avdelingsleder og fast skypeunderviser i skrivekunst ved Talentskolens Forfatterlinje i Næstved, Danmark. Født 1975, oppvokst på Østjylland, bor nå på Tangen i Hedmark. Gikk på Forfatterskolen i København 2001–03 og debuterte med diktsamlingen Stærkt røde sokker til slidte blå jeans på forlaget Anblik i 2005. Var blant stifterne av Montanas Litteraturpris i 2006, og sitter fortsatt i juryen som hvert år nominerer seks bøker til prisen. Medlem av Kunstrådet i Aarhus kommune 2014–17. Et nytt poesimanuskript er på vei ut i verden, det kommer med stor sannsynlighet til å hete imnothererepresentinghardbodies.

Solveig Fiske
(f. 1951), fra Frei på Nordmøre, er biskop i Hamar bispedømme, tidligere residerende kapellan i Elverum og sokneprest i Løten. Hun var leder for Norsk kvinnelig teologiforening 1998–2002, fra 2004 styreleder i Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og fra 2014 styreleder for Det praktisk-teologiske seminar, Oslo. Når det gjelder etter- og videreutdanning, har hun fordypet seg i veiledning, familierådgivning, mekling og ledelse.

Ted M. Granlund
er født på Ådalsbruk i Løten i 1979. Debuterte med diktsamlingen dynamo/dikt i 1999, på eget forlag, og fikk Hedmark fylkes kulturpris samme år. Senere har han utgitt diktsamlingene rynker i jord (2002), regnet som sprenger bak tinningene (2003) og alle reiser, i en (2013), også disse utgitt på eget forlag og innkjøpt av Kulturrådet. I 2004 startet han utrykningspoesien, og den første av hittil tre poesibiler så dagens lys. Med poesibilen reiser han til arrangementer og festivaler rundt omkring i Norge og legger ut parkeringsbøker og formidler poesi. Granlund driver trykkeriet Theotrykk og har forlagene K.Ø.S. og teddyforlaget som utgir forskjellige forfattere i små opplag.

Anne Helene Guddal
(f. 1982) er oppvokst i Kattfjord i Troms, bosatt i Bergen. Hun er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen der hun arbeider med en avhandling om holocaust i samtidslitteraturen. Hun er også redaksjonsmedlem i Vagant. Guddal debuterte i 2014 med den kritikerroste diktsamlingen Også det uforsonlige finnes, av flere kritikere kåret til en av fjorårets beste bøker. For denne utgivelsen er hun nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris.

Linde Hagerup
(f. 1968) debuterte med den kritikerroste korttekstsamlingen Og det skal vare så lenge i 1999. Romanen Ikke sant fulgte i 2007. Hagerup debuterte som barnebokforfatter med diktsamlingen Verdens største gorilla og andre rim, illustrert av Thore Hansen. Hun har også skrevet en ungdomsboktrilogi om Billie og vennene hennes, bestående av Ingen som røyker hopper strikk (2009), Get used to it (2010) og Var det det det var (2012).

Halvsøstra
består av fem kvinnelige musikere. Tre av dem var sentrale i jentemusikkgruppa Amtmandens Døtre, også kalt soundtracket til kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Med fornyet spillesug, gammel glød og alderens galskap er Halvsøstra krutt for kroppen, salve for sjelen og smøring for motet. Det er mye humor i tekstene deres, og det musikalske er crossover i et rytmisk-folk-latino-pop-landskap. Halvsøstra kommer til festivalen med denne besetningen: Hege Rimestad (fele, gitar, munnspill, vokal), Bente Geving (mandolin, rytme, vokal), Kjersti Martinsen (gitar, ukulele, kalimba, vokal), Venja Ruud Nilsen (bass, kastanjetter) og Irene Tillung (trekkspill).

Vigdis Hjorth
(f. 1959) har studert filosofi, litteratur og politikk ved Universitetet i Oslo, og har publisert en rekke bøker for barn og voksne. Blant utgivelsene kan nevnes Ubehaget i kulturen (s.m. Arild Linneberg, 1995), En kvinnelig forfatters erotiske bekjennelser (1999), Fordeler og ulemper med å være til (2005), Hjulskift (2007) og Tredve dager i Sandefjord (2011). Med bøker som dette – og ikke minst med sine to siste romaner, Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) – har Hjorth fått en stor leserskare og blitt en av våre aller mest sentrale samtidsforfattere. Hun har mottatt flere priser, bl.a. Gyldendalprisen og Kritikerprisen. I 2014 ble hun tildelt Brages hederspris.

Truls Horvei
(f. 1957) er forfatter og journalist, bosatt på Stord i Sunnhordland. Han debuterte med diktsamlingen Havfruehester i 1988, og har senere utgitt både diktsamlinger og ungdomsromaner. I 2014 kom hans niende bok, diktsamlingen Paraplydrømmer. Horvei har også samarbeidet med musikere, noe som har resultert i tre cd-er. På den siste av dem, Haikutronics (2005), får Horveis haikudikt tonefølge av Roy Ole Førlands elektronika. De to har hatt konserter sammen og workshops på skoler. Besøk forfatterens hjemmeside >

Tone Hødnebø
(f. 1962), oppvokst i Tønsberg, bosatt i Oslo. Bakgrunn fra universitetene i Oslo og Trondheim med fagene engelsk, nordisk og drama-film og teater. Redaksjonsmedlem i Vagant 1990–97. Debuterte i 1989 med diktsamlingen Larm på Gyldendal Norsk Forlag, og har utgitt flere diktsamlinger på Kolon Forlag, bl.a Mørkt kvadrat (1994) og Nedtegnelser (2008). Hun har også gjendiktet et utvalg av Emily Dickinson, Skitne lille hjerte (1995), og Glass, ironi og Gud (2014) av Anne Carson.

Erling Indreeide
(f. 1945) debuterte i 1972 med diktsamlingen Trakter, og har siden utgitt flere diktsamlinger, et musikkdrama, en gjendiktning, barneboka EPLEkosMOS (1990) samt et par bøker med sjangerbetegnelsen soger. I 2003 kom essayet Utdrag frå MISTRU DEN SOM IKKJE ER NOSTALGISK! med merknader som han fikk Melsomprisen for. Siste utgivelser er de kritikerroste diktsamlingene Vi er presens (2012) og Infinitivsmerke (2014).

Jon Gunnar Jørgensen
(f. 1953) er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet spesielt med kongesagaene, men også med annen sagalitteratur. For tiden redigerer han et verk med islendingesagaer i oversettelse, men har også forsket og skrevet om bruken og betydningen av sagalitteratur gjennom tidene. Jørgensen har oversatt moderne litteratur fra islandsk, og han er hovedkonsulent for Knut Ødegårds nye gjendiktning av Den eldre Edda.

Anna Kleiva
er født i Oslo i 1985, oppvokst på Vinstra og bor i dag i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Hordaland, og hun har mastergrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. I 2011 debuterte hun med diktsamlingen Ti liknande versjonar, i 2014 kom Vårar seinare. Boka ble nylig tildelt Natt & Dags Oslopris for Årets bok 2014.

Magnhild Korsvik
er sopran og kommer opprinnelig fra Aukra utenfor Molde. Hun er bosatt i Løten. Avsluttet i 2013 sine mastergradsstudier ved Norges musikkhøgskole, hvor hun har studert med Svein Bjørkøy, Håkan Hagegård og Randi Stene. I 2009 deltok hun i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, hvor hun kom til semifinalen. Hun har hatt solistroller i bl.a. folkeoperaen Havfest (Haugland/Tronsmo) under Festspillene i Bergen i 2013, i gjesteforestillingen Hypermusikal (Haugland/Tronsmo) ved Den Norske Opera & Ballett i 2011, Matteuspasjonen av J.S. Bach under Oslo Kammermusikkfestival i 2014 og i operaen Nenia (Paal-Helge Haugen/Kjell Habbestad) under Ultimafestivalen og Oslo Operafestival i 2014. Korsvik synger også i eliteensemblet Det Norske Solistkor.

Fredrik Nyberg
(f. 1968) er bosatt i Göteborg. Han debuterte i 1998 med diktsamlingen En annorlunda praktik. Nybergs forrige diktsamling, Att bli ved (2013), fikk mye oppmerksomhet og ble belønnet med bl.a. Erik Lindegrenprisen og Gerard Bonniers lyrikkpris. I 2013 disputerte han med Hur låter dikten? Att bli ved II, den førte avhandlingen i emnet litterär gestaltning. Årets utgivelse, Slingorna & undergången, er Nybergs tiende bok.

Lív Næs & Tróndur Enni
Lív Næs er folkeskolelærer og folkemusiker, og Tróndur Enni er musikklærer, producer og trompetist. Sammen har de utgitt bl.a. den færøyske hiten «sveimandi» og albumet Keldufar. Lív Næs er også kjent på Færøyene for debutalbumet med færøyske tolkninger av Alf Prøysen (2009), bl.a. «Du ska få en dag i mårå» og «Tango for to». Tróndur Enni har tolket den færøyske dikteren Poul F, som var særlig kjent for sine satiriske dikt, kjærlighetsdikt, fortellinger og sanger. Han har også tolket islandske Bubbi Morthens. I 2012 utga Lív Næs og Tróndur Enni albumet Keldufar med tonesatte dikt skrevet av Liv Næss’ farfar i 1946. Diktene handler om bl.a. den færøyske naturen, kjærligheten og den færøyske tradisjonen grindedrap. Musikken deres finnes på iTunes, Spotify og YouTube.

Erlend O. Nødtvedt
født i Fyllingsdalen, Bergen, i 1984. Han debuterte i 2008 med diktsamlingen Harudes og fikk samme år Ung Poesi-prisen. I 2011 kom diktsamlingen Bergens beskrivelse, tildelt Natt & Dags Bergensprisen for Årets bok. Nødtvedt mottok Bjørnsonstipendet 2012. Trollsuiten (2014) er hans tredje diktsamling.

Steinar Opstad
(f. 1971) mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for diktsamlingen Tavler og bud (1996), og har senere utgitt en rekke kritikerroste diktsamlinger. Ved siden av eget forfatterskap har han formidlet poesi, og i 2003 var han redaktør for Men sannheten kom som et dikt, en antologi over norsk samtidslyrikk. Han har i tillegg redigert Mykt glass – dikt i utvalg av Cecilie Løveid (1999), Mia Berners etterlatte dikt, Et leskur for vinden (2010), og Til Cecilie: Festskrift til Cecilie Løveid på 60-årsdagen (2011). Han har mottatt flere priser, bl.a. Aschehougprisen, Sultprisen og Rolf Jacobsens lyrikkpris, som ble delt ut i forbindelse med markeringen av Rolf Jacobsens 100-årsjubileum i 2007. Opstads siste utgivelser er Himmelretninger. Essays om dikt og diktning (2012) og diktsamlingen Å, høye dag (2013).

Hjörtur Pálsson
er født i 1941 i Fnjóskadalur på Island. Han er utdannet innen islandsk språk og litteratur samt teologi. Debuterte som poet med Dynfaravísur i 1972 og har siden utgitt fire diktbøker. Han er også fagbokforfatter og har i tillegg oversatt en rekke bøker fra engelsk, skandinaviske språk og finsk, bl.a. Bréf til birtunnar (1991), et utvalg dikt av Rolf Jacobsen. Han var programdirektør i den islandske kringkastingen 1972–84 og direktør for Nordens Hus på Færøyene 1984–85.

Yngve Pedersen
(f. 1972), norsk poet bosatt i Bergen, arbeider som montør ved Bergen Kunsthall. Poesidebuterte med Lysning forelder i 2002, og først i 2013 kom bok nummer to i det som kan betegnes som et svært kresent forfatterskap. Andreboka heter Det fremkalte det, og med sin skrapede form og ørsmå språklige bevegelser gir diktene assosiasjoner til den store svenske forfatteren Gunnar Björlings diktning.

Torgeir Schjerven
(f. 1954) er utdannet billedkunstner. Han debuterte med diktsamlingen Vekk i 1981, og har siden skrevet både dikt og romaner. For romanen Omvei til Venus (1994) ble han tildelt Kritikerprisen og nominert til Nordisk Råds litteraturpris, han har også mottatt Hartvig Kirans minnepris, Halldis Moren Vesaas’ lyrikkpris og Det Norske Akademis Pris. Hans siste utgivelser er diktsamlingene I anledning dagen (2002) og Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk (2006).

Eva Ström
(f. 1947) er utdannet lege, men arbeider på heltid som forfatter og litteraturkritiker. Hun debuterte som poet i 1977 med Den brinnande zeppelinaren, og har skrevet poesi, prosa, dramatikk og kritikk. For diktsamlingen Revbensstäderna ble hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 2003. I 2010 mottok hun Tegnérprisen. Hennes siste utgivelse er diktsamlingen Utskuren ur ett större träd (2013). Ström er bosatt i Kristianstad.

Jan Inge Sørbø
(f. 1954) er professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1986 med diktsamlingen Lågt skydekke, og har senere skrevet en rekke bøker, bl.a. romaner basert på livene til Alexander Kielland, Ludvig van Beethoven og Fartein Valen. Sørbø har også utgitt kritikerroste biografier om Ronald Fangen, Alfred Hauge, Hans Skjervheim og Olav Aukrust. Hans seneste utgivelser er Lyset frå fars ansikt. Refleksjonar ved livets slutt (2010) og Til trøyst. Å gje språk til psykiske kriser (2013). Sørbø er fast kommentator i Dag og Tid.

Øyvind Torseter
(f. 1972) er illustratør, barnebokforfatter, tegneserieskaper og billedkunstner, av mange ansett som en av Norges fremste unge billedbokkunstnere og tegnere. Han er utdannet ved Merkantilt Institutt, Skolen for Grafisk Design og Kent Institute of Art and Design i England. I 2002 debuterte han som barnebokforfatter med Mister Random, og siden har han utgitt en rekke billedbøker, både med egne tekster og som illustratør i samarbeid med andre forfattere. Av hans egne bildebøker kan også nevnes Klikk (2004), Avstikkere (2007), Hullet (2012) og Koblinger (2013). Torseter er blitt tildelt flere høythengende priser, bl.a. Bokkunstprisen, Årets vakreste Bøker og den internasjonale prestisjetunge Bologna Ragazzi Award. I 2014 mottok han, sammen med forfatter Håkon Øvreås, Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for barneboka Brune (2013). Nylig ble han nominert til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur for illustrasjonene til nyutgivelsen av Alf Prøysens Den grønne votten (2014). Torseter har hatt separatutstillinger hos bl.a. Kunstnerforbundet og Tegnerforbundet. Verkene hans er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, Utenriksdepartementet og Hedmark fylkeskommune. Han er oppvokst i Stange, men bor og arbeider nå i Oslo. Øyvind Torseter er årets festivalutstiller under Nordisk samtidspoesifestival | Rolf Jacobsen-dagene, se Utstilling >

Eli Fossdal Vaage
er født på Stord i 1984, og er oppvokst i Bjørsvik ved Osterfjorden nord for Bergen. Hun har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland, og hadde publisert flere dikt i Cappelen Damms debutantantologi Signaler før hun debuterte i 2014 med diktsamlingen Hekla myter. Her skriver hun fram formødrenes historie og en felles kvinnelig arv, og hun skildrer søsterskap på tvers av generasjoner.

Knut Ødegård
er født i Molde i 1945. Han debuterte som i 1967 med diktsamlingen Drøymaren, vandraren og kjelda, og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger og gjendiktninger av utenlandsk, særlig islandsk, lyrikk. Nå arbeider han med å gjendikte Edda-diktene, tredje bind utgis i år, fjerde og siste bind i 2016. Verket er omtalt som norrøn visdoms- og visjonskunst, språklig modernisert for vår samtid. Han har også skrevet barne- og ungdomsbøker, dramatikk og fagbøker om Island, og han er aktiv som litteraturkritiker. Diktene hans er oversatt til 30 språk, han er den nålevende norske lyriker som er oversatt til flest språk. I årevis har han bodd både i Norge og på Island, der han i mange år var direktør for Nordens Hus i Reykjavík. Han var initiativtaker til og president for Bjørnsonfestivalen. I 2003 tok han initiativet til opprettelsen av Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. Han har mottatt et stort antall norske og utenlandske priser og ordener for sitt forfatterskap, bl.a. Kommandørkorset av Islands Falkeorden. Ødegård har vært statsstipendiat siden 1989.

Theis Ørntoft
Født i Århus i 1984. Flyttet til København i 2005. Elev ved Forfatterskolen 2007–09. Debuterte i 2009 med den frekke og stilsikre diktsamlingen Yeahsuiten. I hans andre bok, Digte 2014, er det frekke og ungdommelige imidlertid avløst av avmaktsfølelse og undergangsstemning. Ørntoft arbeider også med musikk, bl.a. sammen med dikteren Lars Skinnebach i bandet Klimakrisen.

Tina Åmodt
er født i 1985 på Askøy, bosatt i Oslo. Hun debuterte i 2010 med Anleggsprosa, en kortprosasamling som vakte stor begeistring blant lesere og kritikere. I 2012 utga hun diktsamlingen Syntesen sammen med svenske Ida Säll, og i 2014 kom romanen Det blir aldri lyst her. Åmodt arbeider også som journalist og litteraturanmelder, og er tidligere student ved Litterär gestaltning i Göteborg.