Vi ser mot Island! Det er Gyrðir Elíasson (f. 1961)som er årets festivalpoet i 2023. Festivalen arrangeres på Hamar 9. – 12. mars og i festivalprogrammet vil det blant annet inngå et to dagers seminar om Elíassons forfatterskap. Seminaret holdes på Høgskolen i Innlandet og er åpent for alle.
Gyrðir Elíassonsførste diktsamling ble utgitt i 1983. Han har siden gitt ut diktsamlinger, romaner og novellesamlinger. Han er dessuten en flittig oversetter, først og fremst fra engelsk. Elíassonhar i årevis vært utpekt som «den store stilisten» i islandsk samtidslitteratur. Han fikk Den islandske litteraturprisen i 2000 for novellesamlingen Gula húsið (Det gule hus), og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger (1991 og 2002) før han fikk prisen i 2011 for novellesamlingen Milli trjánna (Mellom trærne), utgitt av Bokvennen og oversatt av Oskar Vistdal.
To av Gyrðir Elíassonsdiktsamlinger er blitt utgitt på Nordsjøforlaget, Dikt i utval 1983-2012, i 2016, og Siste reisebrev, i 2020, begge gjendiktet av Oskar Vistdal.
Flere av Elíassonsromaner og novellesamlinger er ellers å finne i norsk oversettelse.
Vi gleder oss stort til å bli bedre kjent med Gyrðir Elíassons rike forfatterskap under festivalen i mars.
Endelig sommer og tid for lyrikk! Vår podkast-serie om nordisk poesi er fortsatt tilgjengelig via Anchor og Spotify.
Hør Ole Karlsen, professor i nordisk litteraturvitenskap og en av våre mest sentrale lyrikkforskere og lyrikkformidlere, snakke om den nordiske samtidspoesien. Hvordan kan vi forstå «kanon-begrepet» når det gjelder lyrikk, og hva ligger egentlig i begrepet «samtidslyrikk»? Er det litteratur fra 1950-tallet, eller må vi frem til 2000-tallet for å kunne gi lyrikken denne betegnelsen? Hva er det som kjennetegner samtidslyrikken når det gjelder form og tema? Hvordan preger vår moderne, fragmenterte virkelighet lyrikken, og hvordan preger dagens muntlighet lyrikken?
Bli bedre kjent med Eldrid Lundens forfatterskap. Etter debuten i 1968 har hun gitt ut 18 bøker innen lyrikk, essay og sakprosa. Lunden var med på å starte den første forfatterutdanningen i Norge. Initiativet kom ikke fra forfatterne selv, som man kanskje skulle tro, men fra kulturdepartementet tidlig på 60-tallet. I perioden 1982-2011 var Lunden studieleder ved Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første professor i skjønnlitterær skrivekunst. Hvordan jobber Eldrid Lunden selv frem tekstene sine? Hvor henter hun inspirasjonen fra? Hva vil det si at et dikt er politisk?
Henrika Ringbom er finlandssvensk lyriker og oversetter, bosatt i Helsingfors. Ringbom tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland og er også aktiv som oversetter av finsk samtidslyrikk. Ringbom skriver på svensk, men behersker også finsk. Hvordan preger det lyrikken hennes at hun har tilgang til to så ulike språk? Hun har også to bosteder. Om vinteren bor og arbeider hun i Helsingfors. Om sommeren bor hun på familiestedet ved Korpo i Åbolands skjærgård. Påvirker denne stadige vekslingen mellom by og land skrivingen hennes?
Hør Benjamin Yazdan, stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo, snakke om Tone Hødebøs forfatterskap. «Fornuften er varm, følelsene kalde» – lyder innledningsstrofen til et av diktene i Hødnebøs diktsamling Stormstigen. Etter Benjamin Yazdans mening oppsummerer denne setningen mye av Tone Hødnebøs diktning, en diktning som ofte bryter ned skillet mellom den abstrakte tenkningen og den konkrete livsverdenen og gjerne går i aktiv dialog med filosofi, litteraturhistorie, kunsthistorie og mytestoff.@annHør Benjamin Yazdan, stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo, snakke om Tone Hødebøs forfatterskap. «Fornuften er varm, følelsene kalde» – lyder innledningsstrofen til et av diktene i Hødnebøs diktsamling Stormstigen. Etter Benjamin Yazdans mening oppsummerer denne setningen mye av Tone Hødnebøs diktning, en diktning som ofte bryter ned skillet mellom den abstrakte tenkningen og den konkrete livsverdenen og gjerne går i aktiv dialog med filosofi, litteraturhistorie, kunsthistorie og mytestoff.
Samtalene ledes av Kjersti Bronken Senderud og Hans Kristian Rustad og er laget i samarbeid med Innlandet fylkesbibliotek, med støtte fra Fritt Ord og Innlandet fylkeskommune.
Poesifestivalen 10. – 13. mars 2022 er nå historie. Bakteppet var mørkt. 24. februar gikk russiske styrker inn i Ukraina. Vi var alle dypt rystet. Etter to vanskelige år med pandemi og stadige nedstengninger lengtet vi etter å ta hverdagen vår tilbake. Lengtet etter normalitet og lysere tider. Så kom dette?! Å arrangere poesifestival i skyggen av en krig? Å arrangere festival i en tid foresatt sterkt preget av pandemi? I forkant av festivalen meldte flere deltakere avbud på grunn av pandemien. Under festivalen ble to arrangement avlyst på grunn av at de medvirkende hadde fått korona. Krig og korona. Et dystrere bakteppe for en festival er det vel vanskelig å tenke seg. Likevel – på Hamar opplevde vi at folk strømmet til festivalen. Det myldret i salene og salongene i Hamar Teater. På biblioteket måtte det hentes flere stoler til arrangementene med Gunnar Wærness og Gro Dahle. På utstillingsåpningen i Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, hvor Rune Johansen og Andra Gjestvang stilte ut fotografier og danske Mette Moestrup leste, var det rett og slett ikke sitteplasser nok til alle! Klokken 10.00 lørdag morgen fyltes stolene i Salongen i Hamar Teater raskt seg med alle som ville høre poetene Gunstein Bakke, danske Rasmus Nikolajsen og Fatemeh Ekthesari prøve å gi svar på den store gåten: Hva er poesi? På loftet i Kunstbanken satt folk tett i tett for å høre festivalpoet Tone Hødnebø lese fra sin gjendiktning «Rød selvbiografi». I Rolf Jacobsens tidligere stue i Skappels gate 2 var alle stoler i bruk da Endre Ruset holdt kåseriet om Rolf Jacobsens diktning og hvordan den lever videre i skriveverkstedet RJ7. Ja, gledelig nok opplevde vi godt besøk på alle arrangementene under festivalen. Var det kulturministerens henstilling under åpningsforestillingen om å ta i bruk kulturtilbudet som hadde fått folk på beina? Eller var det lengselen etter de unike opplevelsene? De som ikke lar seg forklare på annet vis enn at de gjør livene våre rikere? Kanskje er det i tider som dette vi virkelig forstår hvor godt vi har av å være sammen. Dele opplevelser. Lytte til en samtale. La oss bevege av musikk. Snakke sammen. Dele et bord. Diskutere. Utveksle erfaringer og kanskje bli litt klokere? Kjenne på det stille mirakelet som ligger i det å la seg berøres av et dikt. Neste år har poesifestivalen datoene: 9. – 12. mars. Kan vi håpe at verden er blitt et bedre sted innen den tid? Lyset i mars. La hegne om det så godt vi bare kan.
Det er kulturminister Anette Trettebergstuen som vil stå for den offisielle åpningen av Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene 10. mars på Hamar Teater. Gro Dahle holder årets Rolf Jacobsen-forelesning. Videre blir det opplesninger ved årets festivalpoet Tone Hødnebø (NO), Henrika Ringbom (FI) og Rasmus Nikolajsen (DK) før Sinikka Langeland entrer scenen for å spille fra sin siste utgivelse Wolf Rune – kanteleimprovisasjoner over skogfinske runesanger, religiøse folketoner, polsdanser fra Finnskogen, nye komposisjoner og sanger.
Konferansier er Wenche-Britt Hagabakken.
Bill kr 350 / kr 260 / kr 210
Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene har 15. års jubileum i 2022!
Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen |torsdag 3. februar kl. 19.00 Kjersti Bronken Senderudleser fra sin siste bok, Søsterkranser, og samtaler med Ole Karlsen.
Vi ser frem til vårt første litteraturarrangement i 2022 – et møte med poeten Kjersti Bronken Senderud.
Bronken Senderuds siste diktsamling Søsterkranser kom i 2021. Her skildres et særegent univers der ulike vesener møtes. Til det lille småbruket i utkanten av skogen kommer bjørnen og haren, engler og søstre, dikteren Basho og danseren Kazuo Ohno. Alt som finnes, er i konstant bevegelse, og alle ting spiller sammen og kan når som helst forandre seg, i stadige metamorfoser. – Diktene danser gjennom skogens ro, skrev Klassekampens anmelder Morten Langeland, som mente at Senderud i denne diktsamlingen skapte sammenføyinger mellom minnet og øyeblikket. – Å lese denne boka kjennes litt ut som å sove. Ikke fordi den er kjedelig, men fordi man liksom befinner seg i glipen mellom søvn og våketilstand: døsende, halvt drømmende, med glimt av foruroligende bilder som sørger for tidvise rykk», skrev Thula Kopreitan, litteraturkritiker i NRK, som mente at diktsamlingen til Bronken Senderud var av dem som hadde markert seg i året som gikk.
Gratis inngang.
Vel møtt!
Arrangementet er i samarbeid med Hamar bibliotek.
Med støtte fra Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune.
Gallery
Gallery
