17. desember 2018

Festivalprogrammet 2019 er klart!

Programmet for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene er klart, og vi har startet billettsalget. Hanne Bramness er årets festivalpoet, og seminaret 7.–8. mars er viet hennes forfatterskap. Hun kommer selv til festivalen og deltar på flere av arrangementene. Inger Elisabeth Hansen holder årets Rolf Jacobsen-forelesning under festivalens åpningsforestilling 7. mars, hvor det også blir opplesning ved Athena Farrokhzad (SE), Maja Lee Langvad (DK) og Dan Andersen (NO). Festivalen samler denne gang poeter, artister og litteraturforskere fra Sverige, Danmark, Island, Tsjekkia og Norge. Vi inviterer til opplesninger, samtaler, foredrag, konserter, poesipub, Åpen mic og egne programposter for barn og ungdom, bare for å nevne noe av alt som skal skje disse dagene. Festivalen avsluttes søndag kveld med en konsert med Levi Henriksen & Babylon Badlands.

Velkommen til Hamar i mars!

Se programmet her >

Rabattert pris på festivalpass ut januar (earlybird)

Festivalpasset gjelder alle festivalens arrangementer. Ut januar kan du kjøpe festivalpass til rabattert pris for kr 1000, deretter blir ordinær pris kr 1300. Det gis rabatt på enkeltbilletter til studenter, medlemmer av Rolf Jacobsens Venner, innehavere av HA-kortet og Kulturkortet for ungdom. Studenter og ungdom med Kulturkortet får også rabatt på festivalpass. Ved kjøp av billetter på nett plusses det på en billettavgift.
Billetter kan kjøpes på følgende måter:
1. På Hva skjer-siden finner du hele festivalprogrammet med lenker til billettsalget.
Festivalpass kan kjøpes her >
2. Har du smarttelefon, kan du bruke appen eBillett. Velg Hamar Teater, så finner du billetter til festivalen der.
3. Billetter kan kjøpes ved inngang.
4. Det er forhåndssalg av billetter i Hamar Teater mandager kl. 14.00–17.30. Du kan også bestille billetter per telefon
ved å ringe 977 30 749.

NB: Reserverte billetter må hentes i billettsalget i Hamar Teater senest mandag 4. mars.

28. oktober 2018

Litteraturscena | Søsterklokkene

Hamar kulturhus | Multisal Pauline Hall | onsdag 28. november kl. 19.00

Lars Mytting i samtale med Olav Brostrup Müller

Så lenge folk kunne huske, hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der 19-årige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene, går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.

Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, og i 2010 kom Vårofferet. Hel ved (2011) ble en internasjonal bestselger, og kåret til årets beste sakprosabok i Storbritannia. I 2014 mottok han Bokhandlerprisen for romanen Svøm med dem som drukner. Myttings bøker er solgt i over én million eksemplarer og oversatt til 18 språk. Også årets utgivelse, den kritikerroste Søsterklokkene, er planlagt utgitt i en rekke land.

Olav Brostrup Müller er kultursjef i Lillehammer.

Gratis inngang
Vel møtt!

4. oktober 2018

Litteraturscena | Nordmenns nistepakke. Sakprosa og kanon

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 24. oktober kl. 19.00

Foredrag ved Trond Berg Eriksen

I Litteraturscenas rekke med kanon-arrangementer har skjønnlitteraturen stått i sentrum, i dette arrangementet retter vi blikket mot sakprosaen.

Kanon betyr rettesnor eller målestokk. I moderne sammenheng er ordet brukt om et utvalg spesielt verdsatte kunstverk, for eksempel innen musikk, bildekunst eller litteratur. Som oftest er det de skjønnlitterære verkene som løftes fram i en litterær kanon, skjønnlitteraturen har også dominert de litteraturhistoriske fremstillingene og litteraturformidlingen generelt. Men de senere årene har sakprosaen fått mer oppmerksomhet, noe som blant annet skyldes en svært aktiv Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, økt satsing på sakprosa fra forlagenes side – og flere kanonkåringer viet sakprosaen.

I 1995 utga idéhistoriker Trond Berg Eriksen boka Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon. Her argumenterer han for den nyttige litteraturen, altså sakprosaen, og hvorfor denne har sin naturlige plass i en norsk litteraturkanon, i litteraturhistorien og i litteraturformidlingen.

Trond Berg Eriksen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er en av våre fremste fagformidlere og har utgitt en rekke bøker, blant annet monografier om Augustin, Dante, Machiavelli, Nietzsche og Kierkegaard. Han har også vært redaktør for verk som Vestens tenkere (1993), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750–1995 (1998) og Norsk idéhistorie (2000–03). 1994–98 ledet han forskningsprosjektet Norsk sakprosa.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

8. september 2018

Litteraturscena | Prosalong: Jenta i veggen

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 26. september kl. 19.00

Lena Lindahl i samtale med Jon Reitan.

Jenta i veggen er Betzy Rosenberg sin fortelling. Takket være et medmenneske som risikerte livet ved å skjule henne, overlevde den norske jødiske jenta da resten av familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Betzy greide å gjemme seg for de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942, da deportasjonene startet, og helt til krigen tok slutt i maidagene 1945. I nabohytta holdt nazistene fester, og der kunne selveste Henry Oliver Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden, dukke opp uten forvarsel. Med et bakteppe av Hitlers maktovertakelse, Krystallnatten, krigsutbruddet og jødeforfølgelsene i Europa, Norge og Trondheim, får vi historien om holocaust fra en ung norsk kvinnes perspektiv. Betzy Rosenberg er den norske Anne Frank.

Lena Lindahl (f. 1971) er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun har utdannelse i tysk og journalistikk fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, og bor nå i Oslo og jobber som forfatter og journalist. Hun lot seg tidlig inspirere av særlig tyske barnebøker, og debuterte som barnebokforfatter med Verdens første ballongferd (2012).

Jon Reitan (f. 1973) er historiker og førsteamanuensis ved Nord universitet, og seniorforsker ved Falstadsenteret i Levanger. Reitan har blant annet gitt ut bøkene Jødene fra Trondheim (2005) og Falstad. Nazileir og landssvikfengsel (2008, s.m. Trond R. Nilssen), og han har skrevet en doktoravhandling om Holocaust i den norske minnekulturen (2016).

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

19. august 2018

Litteraturscena | Hedmarkskanon

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 29. august kl. 19.00

Kanon betyr «rettesnor» og «forbilde». I moderne betydning er en litterær kanon en samling høyt verdsatte tekster. Det lages stadig kanoner og lister over de viktigste verkene i nasjonallitteraturen og verdenslitteraturen. Ofte skaper de debatt. Men hva med en regional kanon? Kan vi ha nytte av den? Hvilke forfattere bør med i en hedmarkskanon og hvorfor? Hva forteller forfatterne fra Hedmark om hvor vi kommer fra og hvem vi kan være? Dette er noen av spørsmålene som stilles når Litteraturscena inviterer til debatt om hedmarksforfattere og kanon.

Deltakere:
Levi Henriksen, forfatter og musiker
Ole Karlsen, professor ved Høgskolen i Innlandet
Geir Vestad, kulturredaktør i Hamar Arbeiderblad
Mette Westgaard, biblioteksjef i Ringsaker

Møtet ledes av Trond Haugen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord.

9. juli 2018

Hanne Bramness blir festivalpoet i 2019

Hanne Bramness blir festivalpoet under Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene 7.–10. mars 2019. Bramness’ forfatterskap blir også tema for et todagers seminar som festivalen arrangerer i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.

Hanne Bramness (f. 1959) har med sitt forfatterskap markert seg som en av våre fremste lyrikere. I 1983 debuterte hun med Korrespondanse, og siden har hun gitt ut en rekke diktsamlinger, blant annet Regnet i Buenos Aires (2002), Salt på øyet (2006), Uten film i kameraet (2010), Vekta av lyset (2013), Den ukjente (2015) og nå sist Fra håpets historie (2017). Til høsten kommer det en samling prosadikt. Hun har dessuten skrevet flere diktsamlinger for barn og ungdom, og en ungdomsroman. Flere av diktsamlingene er utgitt på engelsk, og nylig forelå samlede dikt på fransk.

Bramness står også bak en rekke gjendiktninger, blant annet antologien Stemmer i andre hus (2011). I ti år var hun redaktør for Stemmens kontinent, en serie gjendiktninger av kvinnelige lyrikere fra det 20. århundre. I 2007 startet hun Nordsjøforlaget som utgir gjendiktninger av samtidspoesi fra landene rundt Nordsjøen.

Hanne Bramness’ virke er kjennetegnet ved kvalitet enten det gjelder egne dikt, gjendiktning eller de gjendiktningene hun er redaktør for. Forfatterskapet er belønnet med flere priser: Den norske Lyrikklubbens pris, Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris og Diktartavla. Bramness er også tildelt formidlingsprisen Wergelands Åre.