Tilbakeblikk 2022

Tone Hødnebø – festivalpoet 2022

Tone Hødnebø, født 1962, oppvokst i Tønsberg og bosatt i Oslo, er en av våre helt sentrale samtidslyrikere.  Siden debuten med diktsamlingen Larm i 1989 har hun utgitt 6 diktsamlinger og flere gjendiktninger. Hennes siste diktsamling, Nytte og utførte gjerninger, kom i 2016 og i 2019 ble samleutgaven med Hødnebøs dikt, Å snu verden inn mot verden, utgitt på Kolon forlag. Hødnebø har gjendiktet den amerikanske poeten Emily Dickinson (1830-1886) og den canadiske poeten Anne Carson (f. 1950).  I 2021 kom Hødnebøs gjendiktning av den lyriske versromanen Autobiography of Red av Anne Carson. Diktsamlingen, som på norsk bærer tittelen Rød selvbiografi, har fått strålende mottagelser.

Hødnebø har vært gjestelærer i poesi ved Skrivekunstakademiet i Hordaland (2000-2006), og har undervist ved forfatterutdanningen i Bø. I perioden 2006-2010 var hun veileder og ad. professor ved Litterær Gestaltning ved Universitetet i Göteborg. I 2010 mottok hun Statens garantiinntekt. Tone Hødnebø var medlem av Forfatterforeningens litterære råd (2006-2009), styremedlem i Den norske forfatterforening (1995-1999), og styremedlem i Norsk Forfattersentrum (1990-1994). I perioden 1990-95 var hun medredaktør i tidsskriftet Vagant.

Tone Hødnebø har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Sultprisen (2003), Doblougprisen (2005) og Diktertavla (2019).

Gunstein Bakke 

(f. 68) debuterte i 2000 med romanen Kontoret. For sin tredje roman, Maud og Aud. Ein roman om trafikk (2011) vant han EUs litteraturpris og ble nominert til blant annet Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Den neste romanen hans, Havende (2016), ble kortlistet til P2-lytternes romanpris og nominert til Kritikerprisen. I 2012 ga han ut diktsamlingene Murskueteknikkane og Bok av tre. Bakke er også gjendikter og oversetter. Håndbok fra 2018 er hans tredje diktsamling.  Bakkes siste utgivelse var romanen Austalgi, som kom i 2021.

Ingebjørg Loe Bjørnstad

(f. 78) er sanger og en av musikerne i Trio for to som opererer i grenselandet mellom konsert, resitasjon, teater og dans. 

Bjørn Breimo

(f. 58) er komponist med en rekke framføringer av egen musikk for varierte besetninger forskjellige steder i landet, derav flere bestillingsverk. Breimos tidlige musikalske stil er preget av senromantiske og ekspresjonistiske trekk, men tidlig på 1990-tallet skjedde, under påvirkning fra komponister som Arvo Pärt og John Tavener, et omslag til en enklere og nærmest meditativ stil, med minimalistiske og modale trekk.

Anne Bøe

(f. 56) debuterte i 1984 med Silkestein, som hun mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Bøes dikt er musikalske og erkjennelsessøkende, og forener et samfunnsmessig engasjement med eksistensielt alvor. Hennes senere bøker preges av større komposisjoner der hun lar ledemotiver veves ut og inn av diktene slik at ny betydning oppstår. Hun står som en av våre sentrale samtidslyrikere. Hennes siste diktsamling Frostdokumenter, kom i 2012. Denne våren er hun aktuell med romanen Være til.

Pedro Carmona-Alvarez

(f. 72) er norsk-chilensk forfatter og musiker. Etter debuten med diktsamlingen Helter fra 1997 har Carmona-Alvarez vært et vitalt tilskudd til norsk poesi. Han har utgitt flere diktsamlinger, romaner og en essaysamling. Han har vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, blant andre P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra. Hans siste diktsamling Inventarium, som kom i 2020, ble blant annet nominert til Ungdommens kritikerpris.

Gro Dahle

(f. 62) er forfatter, dikter og skrivepedagog. Hun debuterte i 1987 med Audiens –en diktsamling som ble meget godt mottatt. Hun har siden markert seg som en av våre mest sentrale lyrikere, med samlinger som Apens evangelium (1989), Linnea-pasjonen (1992), Regnværsgåter (1994) og Hundre tusen timer (1996).  I 2006 kom hennes første voksenroman: Huset i snøen, som fikk en enstemmig god mottakelse fra kritikerne. Novellesamlingen Amerika (2015) gir en overbevisende skildring av en liten familie som flytter fra Norge til Amerika, sett fra barnets perspektiv. Gro Dahle har også skrevet fagbøker, sangtekster og teaterstykker, og er representert i flere antologier. Bøkene hennes er oversatt til flere språk. I 1999 var Gro Dahle festspilldikter under Festspillene i Bergen. Hun har mottatt en rekke litterære priser, nå sist Herman Wildenveys poesipris i 2021.

Fatemeh Ekhtesari

(f. 86) er en av persisk samtidslitteraturs fremste unge forfattere. I 2020 kom hennes første bok på norsk. Både som poet og aktivist er hun en viktig stemme for mange, særlig unge kvinner, også langt utenfor Irans grenser. Hun har bodd på Lillehammer siden 2017, men hun holder tett kontakt med sine 122.000 følgere på Instagram med jevnlige opplesninger og samtaler på nett. Fatemeh Ekhtesari skriver dypt personlige og høyst samfunnskritiske dikt om seksualitet, kjønnsroller, religion, ytringsfrihet og hykleri. Diktene preges også av hennes smertefulle erfaringer med Irans rettssystem og fengselsvesen, samt den påfølgende flukten som endte opp med at hun fikk status som fribyforfatter i Norge. Ekhtesari er en allsidig kunstner og forfatter, og hun regnes som en modig stemme og fornyer av poesien.

Frank Eriksen

(f. 47) er lyriker, men har også skrevet viser, skuespill og en roman. Han debuterte med diktsamlingen Korridoren i 1980, og i 2020 kom hans ellevte og nyeste diktsamling Barkefjører ut. Frank Eriksen har et forfatterskap som fremstår både som typisk og helt sentralt i hedmarkslyrikken. Koblingen mellom det indre og det ytre landskap – mellom sinn og natur – er karakteristisk for mye av diktningen hans. Ofte kretser han omkring minner og oppbrudd, men like mye om det som binder og knytter sammen.

Astrid Garmo

er musiker. Hun spiller fele i forestillingen Spelejenta av Det Norske Fosse-kompaniet.

Ted M. Granlund

(f. 79) er forfatter og litteraturformidler. Han debuterte med diktsamlingen dynamo/dikt i 1999, og fikk Hedmark fylkes kulturpris samme år. Hans nyeste og åttende diktsamling, til det ubegripelige å forstå, kom i 2021. Siden 1999 har han holdt skrivekurs for ulike målgrupper, først og fremst barn. I 2004 startet han prosjektet Poesibilen, som han har reist rundt i Norge med. Poesibilen er et litterært stuntprosjekt med en viktig agenda: å senke terskelen for tilnærmingen til poesi blant unge og voksne – og å spre poesi til folket. Sammen med Endre Ruset og Joakim Kjørsvik mottok Granlund og Poesibilen formidlingsprisen Wergelands åre i 2018. De siste årene har Granlund utarbeidet formidlingsprosjekter for barn og unge basert på forfatterskap som Børli, Sandbeck og Obstfelder. Ted M. Granlund sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Wenche-Britt Hagabakken

(f. 52) virket som lærer og journalist i mange år før hun i 2004 debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Gjenopprettelse til svært gode kritikker. Etter debuten har hun skrevet fire ytterligere romaner, den siste: Mor,  jeg vil hjem, kom i 2016.  Wenche-Britt Hagabakken fikk Hedmark fylkes toårige kunstnerstipend i 2011. I 2012 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap. I 2013 ble hun tildelt Bokhandelens forfatterstipend og fikk også Språklig samlings litteraturpris. Hun var i sin tid med på å starte Gravdahls skrivekurs i regi av Gravdahl Bokhandel i Hamar, et skrivekurs som hun i dag holder sammen med Kjersti Bronken Senderud.

Trond Haugen
(f. 70) litteraturforsker og kritiker, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Haugen disputerte på avhandlingen Forgjengelighetens poetikk: En studie i Carl Michael Bellmans Fredmans Epistlar i 2004. Haugen har vært redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet og leder for Kritikerlaget.

Sigurd Hole 

(f. 81) er jazzmusiker (kontrabass) komponist/arrangør og en viktig aktør på den norske musikkscenen over mange år. Sigurd Hole henter blant annet  inspirasjon fra den norske folkemusikken i sitt arbeid, og har vært nominert til Spellemannsprisen flere ganger i klassen Folkemusikk.  

Ole Karlsen

er dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Han har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Han har også skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Ole Karlsen er redaktør for festivalens egen skriftserie Nordisk samtidspoesi. Så langt har det kommet ti bøker i denne skriftserien.

Peder Kaalstad
Peder Kaalstad er skuespiller og medvirker i forestillingen Spelejenta som spilles av Det Norske Fosse-kompaniet.

Sinikka Langeland

(f. 61) er norsk musiker. Hennes instrument er det finske nasjonalinstrumentet kantele, men hun er også kjent for runesang og kveding. Sinikka Langeland har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet den høythengende Edvard-prisen i klassen musikk i grenseland (2003). I 2010 fikk hun Gammleng-prisen i klassen folkemusikk. I 2012 mottok hun Sibeliusprisen av Sibelius-selskapet i Norge.

Siri Lindstad

(f. 71) jobber til daglig som arrangementsansvarlig ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus, og er virksom som litteraturkritiker, skribent og fagbokforfatter. Hun har mange år bak seg som journalist, med kjønn, seksualitet og feminisme som fagfelt.

Mette Moestrup

(f. 69) er dansk dikter og forfatter med cand.phil. i litteraturhistorie fra Aarhus Universitet. Mostrup har virket ved forfatterskoler Danmark, Sverige og Norge. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Tatoveringer i 1998. Senere fulgte samlingene Golden Delicious (2002), kingsize (2006) og Dø, løgn, dø (2012). I 2009 utga hun romankollagen Jævnet med jorden, og i 2014 kom den prisbelønte  Frit flet, som hun skrev sammen med Naja Marie Aidt og Line Knutzon. I 2016 var Mette Moestrup aktuell med diktsamlingen Omina sammen med Naja Marie Aidt. I 2019 utkom Moestrups kritikerroste diktsamling Til den smukkeste. Mette Moestrup har også skrevet  flere barnebøker. Moestrup utgjør den ene halvdelen av den feministiske musikk- og poesiduoen SHE’S A SHOW. Moestrups poesi er oversatt til flere språk og hun regnes som en av de viktigste poetene og samfunnsdebattantene i Norden.

Louise Mønster

er ph.d. og lektor ved Institut for Kultur og Globale Studier, Aalborg Universitet. Hun har utgitt blant annet Nedbrydningens opbyggelighed. Litterære historier i det 20. århundredes nordiske modernistiske lyrik (2009), Mødesteder. Om Tomas Tranströmers og Henrik Nordbrandts poesi (2013) og Ny nordisk. Lyrik i det 21. århundrede (2016) samt en rekke antologier og artikler om dansk og nordisk litteratur. Mønster er medlem av redaksjonen for Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning.

Anemari Neple 

(f. 80) har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, hvor hun disputerte med avhandlingen «Vi fortsetter forbi ordene». Erkjennelse og estetikk i Tor Ulvens forfatterskap (2016). Neple har også musikkfaglig bakgrunn fra Griegakademiet, hvor hun har studert cembalo, musikkhistorie og kammermusikk. Hun har utgitt antologien Hva er arbeiderlitteratur? Begrepsbruk, kartlegging og forskningstradisjon (2017, red. sammen med Christine Hamm og Ingrid Nestås Mathisen), og publisert flere artikler i norske og utenlandske tidsskrift. Neple bor i Bergen og arbeider som førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda.

Rasmus Nikolajsen

(f. 77) er dansk lyriker som debuterte i 2000 med diktsamligen Digte om lidt. Nikolajsen eksperimenterer med språklige regler,  samtidig som tekstene ofte settes inn i sin egen stramme systematikk. Et sentralt trekk for Rasmus Nikolajsen er hvordan han remixer eldre tekster, sanger og talemåter, og på den måten skaper en lyrisk collage hvor ordene får en ny betydning fordi de er satt inn i en ny ramme. Han ble tildelt Hanne Marie-prisen fra Statens Kunstfond i 2015 og Kritikerprisen for diktsamlingen  Tilbage til unaturen i 2016. I tillegg til en rekke diktsamlinger har Nikolajsen også utgitt noveller og romaner. Nikolajsens siste utgivelse er diktsamlingen Barnevognshaiku fra 2020 som er skrevet i haiku-form, inspirert av hans mange turer med datteren i barnevogn.

Henrika Ringbom  

(f. 62) er finlandssvensk lyriker og oversetter, bosatt i Helsingfors. Ringbom tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland, og er også aktiv som oversetter av finsk samtidslyrikk. Hun debuterte med diktsamlingen Båge (1988), etterfulgt av  Det jag har (1990), Det finns ingen annanstans (1994) och Den vita vinthunden (2001).  Ringbom har også skrevet romanene Martina Dagers längtan (1998) og Sonjas berättelse (2005). Hun har dessuten gjort flere gjendiktninger, blant annet av Markku Paasonen og Miekka Rekola. Ringboms siste diktsamling: En röst finns bara när någon hör den kom i 2020. Ringboms dikt er oversatt til finsk, engelsk, spansk, russisk, ungarsk, tyrkisk og persisk.

Endre Ruset

(f. 81) debuterte i 2001 med den kritikerroste diktsamlingen Ribbeinas vingespenn, og har siden jobbet med litteratur i ulike former. Elsket og savnet (2014), hans tredje diktsamling, ble et etterlengtet comeback til poesien. I 2015 mottok han Bokhandlerforeningens forfatterstipend. Diktsamlingen Noriaki kom i 2017 og i 2020 kom boksingelen Høyt og lavt i fotballens verden.  Han har også gjendiktet Inger Christensens Det (2016), som han ble nominert til Bastianprisen for. Rusets siste diktsamling Deretter, skrevet i samarbeid med Harry Man, kom i 2021.

Hans Kristian S. Rustad

(f. 73) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans siste bok er Fotopoetikk. Om dikt og fotografi i norsk lyrikk (2017). Han har skrevet en rekke artikler om nordisk samtidslyrikk. I forbindelse med skriftserien Nordisk samtidspoesi, som er knyttet til Nordisk poesifestival, har han blant annet redigert bøkene i serien om Åsmund Sveen, Tua Forsström og Hanne Bramness (sammen med Ole Karlsen). Hans Kristian S. Rustad sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Kjersti Bronken Senderud 

(f. 71) er en av våre sentrale lyrikere, bosatt dels i Løten, dels i Oslo. Hun debuterte i 1997 med diktsamlingen Fremdeles. Siden har hun gjort seg bemerket med en rekke særpregede diktsamlinger, og romanene hennes, Huset (2007), Bo (2017) og Hotellet (2019), har fått svært god mottakelse. Dikt fra Himmelen er en samling (2009) og Forgjengeligheten (2011) er gjendiktet til svensk av Ann Jäderlund. I bøkene sine knytter Bronken Senderud det himmelhøye til det jordnære, det spirituelle og religiøse til det verdslige, urbane, kroppslige. Det handler om tilstedeværelse, om å lytte seg frem. Kjersti Bronken Senderud sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

Erik Sollid

(f. 84) er norsk folkemusiker og hardingfelespiller, fra gruppen Valkyrien Allstars, sammen med Tuva Syvertsen og Ola Hilmen. Sammen med Syvertsen vant han Edvard-prisen i åpen klasse for albumet Farvel slekt og venner

Tuva Livsdatter Syvertsen

(f. 83) er norsk musiker og hardingfelespiller. Hun er best kjent som felespiller, vokalist og frontfigur i musikkgruppen Valkyrien Allstars som hun startet sammen med Ole Hilmen og Erik Sollid. Sammen med Erik Sollid vant hun Edvard-prisen i 2015 i åpen klasse for musikken til Valkyrien-albumet Farvel slekt og venner. Under Spellemannsprisen 2020 vant Valkyrien Allstars klassen «viser» for albumet Slutte og byne, mens Syvertsen ble nominert i klassen årets tekstforfatter.  

Evelina Stenbeck

(f. 84) er lektor i litteraturvitenskap og kreativ skrivning ved Umeå universitet. Hun disputerte i 2017 med avhandlingen:  Poesi som politik. Aktivistisk poetik hos Johannes Anyuru och Athena Farrokhzad. 

Stina Sørlie

(f. 78) er komponist og en av musikerne i konsertforestillingen  Trio for to som opererer i grenselandet mellom konsert, resitasjon, teater og dans. 

Maja Sørbø  

er skuespiller fra Oslo. Maja Sørbø medvirker i forestillingen Spelejenta som spilles av Det Norske Fosse-kompaniet.

Bendik Vada

(f. 96) er lyriker, gjendikter og redaktør. Hans første diktsamling, Vak, utkom våren 2017 på Oktober forlag. Da Morgenbladet oppsummerte vårens diktutgivelser, ble Vadas debut omtalt som «den mest ambisiøse diktdebuten så langt i år». Han ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for Vak. I 2020 kom hans andre bok Virkelig igjen, en samling dikt om å lete etter sin plass i verden, om å være virkelig og ikke finnes, om å kjempe mot seg selv og å gå i ett med seg selv.

Gunnar Wærness

(f. 71) er forfatter, gjendikter, skrivelærer, illustratør og kabaretartist. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlingen Kongesplint, som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Han har siden utgitt samlingene Takk (2002), Hverandres (2006), Bli verden (2007), Tungen og tåren (2013) og Venn med alle (2018). I 2010 redigerte han og Pedro Carmona-Alvarez antologien Verden finnes ikke på kartet. Sammen med Henrik Skotte utgjør Wærness kunstnerduoen Brødet og Eselet, som i 2017 utga boken Del likt. I 2020 kom Å skrive er å be om for mye, en samling tekster som stekker seg fra 1988 til 2020 og består av bortgjemte tekster, upubliserte dikt, drømmetekster, kuriosa, iscenesettelser og restaurerte tekster. I 2021 kom diktsamlingen Ta på Jesus.

Benjamin Yazdan

(f. 92) er utdannet litteraturviter og jobber som stipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om naturbegrepet i Tone Hødnebøs lyrikk. Han er også filmkritiker i Klassekampen, redaksjonsmedlem og skribent for filmtidsskriftet Montages og litteraturkritiker for BLA Bokvennen Litterær Avis.

Bjørn Aagenæs

er forlegger i Kolon forlag.