Göran Sonnevi – festivalpoet 2018
Hvordan skiller låvesvalen seg fra tårnsvalen? Hvor mange sorter orkideer finnes det – 9 eller 13? Verken ornitologi eller botanikk er fremmed for Göran Sonnevi. Det er heller ikke matematikk, historie, filosofi, klassisk litteratur, lingvistikk, musikk. Og slett ikke politikk! Sonnevis berømte dikt «Kriget i Vietnam» (fra ingrepp – modeller, 1965) er et godt eksempel på at også diktet kan ha en direkte politisk konsekvens. Det skapte umiddelbart en opphetet debatt om forholdet mellom estetikk og politikk, og førte til at opinionen endret syn på amerikanernes krigføring i Vietnam. Med «Kriget i Vietnam» fikk Sverige en internasjonal samvittighet, er det blitt hevdet fra mange hold, en samvittighet som ble artikulert eksempelvis av Olof Palme i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Sonnevi vedblir gjennom hele sitt forfatterskap å være en eksplisitt politisk dikter, opptatt av demokratiets oppkomst og forfall. Men han er også en altomfattende dikter, en naturpoet, en kjærlighetspoet, en portrettdikter, en stedsfilosof, en språkkritiker, en kort- og langdikter, en som samtaler med verdenspoetene på tvers av geografiske og historiske skillelinjer. I grunnen kan hele Sonnevis forfatterskap betraktes som ett eneste langt dikt. I Oceanen, som han fikk Nordisk råds litteraturpris for, kan dikt fra før debuten i 1961 stå side om side med helt nye dikt; korte, lysende tekster som slår som små bølgeslag mot stranden, står sammen med ekspansive tekster som folder seg ut i langbølget musikalitet. Og musikk og musikalitet er sentralt i forfatterskapet, som tematikk, som form.

Göran Sonnevi er født i Lund i 1939 og oppvokst i Halmstad. Han studerte i Lund og flyttet senere til stockholmstraktene der han fremdeles bor. Inklusive debuten med Outfört i 1961 har han skrevet 17 diktbøker med Oceanen (2005), Bok utan namn (2012) og Sekvenser mot Omega (2017) som de tre siste. Sonnevi er også gjendikter. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Bellmanpriset (1979), De Nios pris (1988), Doublougprisen (1988), Svenska Akademiens nordiska pris (2005) og Nordisk råds litteraturpris (2006).

 

Nora Aschim
(f. 1998), fra Hamar, debuterte i 2017 med diktsamlingen Unngå øyekontakt. Hun studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er teaterentusiast.

 

Øyvind Berg
(f. 1959) er forfatter, dramatiker og oversetter. Han debuterte med diktsamlingen Retninger i 1982, og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger. Som dramatiker har han et førtitalls produksjoner bak seg, særlig med teatergruppa Baktruppen 1986-2011. Berg er også oversetter av bl.a. Paul Celan, Per Højholt, William Shakespeare, Bertolt Brecht og Ezra Pound. Seneste utgivelser er diktutvalget Offentlig ømhet. Ikke alle diktene fra 1982 til nå (2016) og en gjendiktning av Shakespeares As You Like It (Som dere vil) (2017). Berg er tildelt blant annet Oktoberprisen, Halldis Moren Vesaas-prisen, Brageprisen og Aschehougprisen. I 2017 var han festivalpoet under Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.

 

Aase Berg
er født i 1967 og bor i Stockholm. Hun debuterte i 1997 med diktsamlingen Hos rådjur. Siden fulgte blant annet en trilogi om moderskap, den første boken i trilogien, Forsla fett (2002), ble nominert til Augustpriset. For Liknöjd fauna (2011) mottok hun Aftonbladets litteraturpris. Hennes nyeste diktsamling er Hackers fra 2015. I 2017 utga hun sammen med Niklas Wahllöf Glädjehuset Sverige, som er et angrep på den svenske livsstilens grobunn for fremmedhat og populisme. Aase Berg er også litteraturkritiker, hun har vært redaktør for det nå nedlagte Bonniers Litterära Magasin og redaksjonsmedlem i tidsskriftet 90tal, senere 00tal, og hun skriver for Dagens Nyheter.

 

Ida Börjel
(f. 1975) bor i Röstånga, Skåne. Hun debuterte med diktsamlingen Sond i 2004, og har senere utgitt diktsamlingene Skåneradio (2006), Konsumentköplagen: juris lyrik (2008), Miximum Ca Canny Sabotagemanualerna you cutta da pay, we cutta da shob (2013) og Ma (2014).) Hun har mottatt flere priser, blant annet Borås Tidnings debutantpris, Mare Kandre-prisen og Sveriges Radios lyrikpris.

 

Jo Eggen
(f. 1952) er fra Hamar, bosatt i Oslo. Han debuterte i 1980 med diktsamlingen Ting og tings skygger, som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. De senere årene har han utviklet en egen form for reisedikt med diktsamlingene Stavkirkedikt (2010), Øydikt (2013) og nå sist Ruindikt (2017). Eggen er også en anerkjent gjendikter. I 2003 ble han tildelt Språklig samlings litteraturpris, og i 2011 var han festivalpoet på Hamar.

 

Frank Eriksen
(f. 1947 i Åsnes i Solør) er forfatter og parterapeut/familieterapeut, bosatt på Hamar. Siden debutsamlingen Dein rare i 1975 har han utgitt en rekke diktsamlinger, blant annet Stier av lys (1989), Åretakblink (1995), Dunkel slekt (2009) og Uroen reiser hodet (2015). Han har også skrevet viser og skuespill, og i 2011 debuterte han som romanforfatter med Bureiserguttens jordveg, en roman med selvbiografiske trekk. Eriksen har samarbeidet både med musikere og bildende kunstnere. I 1996 utga han CD-en Blå viser – solørslaviske toner. Siste bokutgivelse er Det går en grusveg gjennom alt (2017), et samarbeid med grafikeren Jon Olav Helle.

 

Elisabeth Friis
er født i 1973 og bor i København. Hun er lektor i litteraturvitenskap ved Lunds universitet og tidligere redaktør av litteraturtidsskriftet Kritik. Friis arbeider primært med tysk, fransk, engelsk og gammelgresk litteratur og dansk samtidslitteratur. Hun har vært med i en rekke kritikerpaneler ved blant annet Forfatterskolen og Testrup Højskole, og hun er en del av det arbeidende styret for det forfatterdrevne forlaget Arena, der hun blant annet har valgt ut og oversatt tekster av amerikanske Joshua Clover i Den lille røde / Little red book (2016).

 

Glenn Christian
er født i 1976 og bor i København. Han er utdannet fra Forfatterskolen i 2007 og debuterte året etter med diktsamlingen Det hjemlige. Siden har han utgitt en lang rekke bøker og hefter – seneste utgivelse er diktsamlingen månen atlas over sandparken avenue fra februar 2018. Glenn Christian underviser ved København Kunstskole.

 

Ted M. Granlund
er født på Ådalsbruk i Løten i 1979. Han debuterte med diktsamlingen dynamo/dikt i 1999, og fikk Hedmark fylkes kulturpris samme år. Senere har han utgitt diktsamlingene rynker i jord (2002), regnet som sprenger bak tinningene (2003), alle reiser, i en (2013) og forfalskninger (2015). I 2004 startet han utrykningspoesien, og den første av hittil fem poesibiler så dagens lys. Med poesibilen reiser han til arrangementer og festivaler rundt omkring i Norge og legger ut parkeringsbøker og formidler poesi. Granlund driver trykkeriet Theotrykk, forlagene K.Ø.S. og teddyforlaget som utgir bøker av forskjellige forfattere og i små opplag.

 

Camilla Susann Haug
er sanger og sangskriver, født i Mo i Rana i 1974. Nå bor hun i Arendal og lever av musikken. Hun studerte sang ved Norges musikkhøgskole på slutten av 1990-tallet, og har siden vært utøver av egen musikk. I 2007 kom debutalbumet Noen ganger blått, et album med egen musikk til norske tekster. De siste årene har hun vært vokalist i Lars Andreas Haug band, som ga ut albumet Conrairo i 2013. Hun er også aktiv i den Oslo-baserte vokalgruppa Pust som høsten 2017 ga ut sitt femte album, Huggu over vatn. I 2017 feiret hun ti år som plateartist med soloalbumet Tusentrinnstrappa. Her har hun rendyrket Rana-dialekten og hatt omgivelser på Helgeland som inspirasjon for musikken.

 

Lars Andreas Haug
har jobbet som jazztubaist siden tidlig på 1990-tallet, og vært med på en rekke plateutgivelser, deriblant de tre soloplatene Vinterfjøs (2005), Fabatune (2008) og Conrairo (2013). Haug har turnert over hele verden med tubaen sin, fra ørkenen i Siwa, via New Delhi og Tokyo til de fleste land i Europa. Han har hatt stor suksess som tubaist, og får høre at han har revolusjonert måten å spille tuba på, blant annet ved bruk av sang og overtoner i tubaen, men også på grunn av sine solistiske egenskaper og groove-egenskaper.

 

Paula Henrikson
(f. 1975) er dosent i litteraturvitenskap og Pro Futura Scientia Fellow ved Swedish Collegium for Advanced Study og Litteraturvetenskapliga institutionen ved Uppsala universitet. Forskningen hennes har vært særlig rettet mot svensk romantikk, edisjonsfilologi og edisjonshistorie. Henrikson er for tiden gjesteforsker ved Lichtenberg-Kolleg i Göttingen, og arbeider på et prosjekt om svensk klassisme og filhellenisme.

 

Truls Horvei
(f. 1957) er forfatter og journalist, bosatt på Stord i Sunnhordland. Han debuterte med diktsamlingen Havfruehester i 1988, og har senere utgitt både diktsamlinger og ungdomsromaner. I 2017 kom hans tiende bok, diktsamlingen Fars stemme. Horvei har også samarbeidet med musikere, noe som har resultert i seks cd-er. På den siste av dem, Søvnløs (2015), får Horveis dikt tonefølge av musikerne Roald Kaldestad, Jørgen Sandvik, Roy Ole Førland og Ivar Loe Bjørnstad. Det siste året har Horvei jobbet med vestlandske jazzmusikere.

 

Mona Høvring
(f. 1962) debuterte i 1998 med diktsamlingen IIK!! Ein dialog, og har siden utgitt flere diktsamlinger og romaner. For romanen Venterommet i Atlanteren (2012) ble hun nominert til Ungdommens kritikerpris, mens romanen Camillas lange netter (2013) ga henne en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. I 2012 ble Høvring tildelt Språklig samlings litteraturpris for forfatterskapet sitt. Hennes nyeste utgivelse er den kritikerroste diktsamlingen Jente med dødningehode (2017) som også var blant kritikernes favoritter da de skulle kåre årets beste bøker.

 

René Jean Jensen
er født i 1971 og bor i Holte nord for København. Han er utdannet fra Forfatterskolen i 1999, og debuterte i 2001 med heftet Opvågningsbog. Senere har han utgitt diktsamlingen Jeg har planlagt at dagdrømme (2010) og prosasamlingen Om april, i maj (2010). René Jean Jensen er redaktør i forlaget Basilisk, som også har utgitt oversettelsene hans av blant andre Robert Walser og Thomas Bernhard. Jensen har skrevet anmeldelser for Dagbladet Information samt deltatt i diverse kritikerpaneler om dansk samtidslitteratur. I 2008 mottok han Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat.

 

Eldrid Johansen
er barne- og ungdomsbokforfatter, sanger og syngende skuespiller. Hun er utdannet ved Bårdar Akademiets musikkteaterlinje, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i religionshistorie. Siden hun debuterte som forfatter har hun reist mye på turné i regi av Den kulturelle skolesekken. Hun har også dubbet Disney-filmer og deltatt i Beat for Beat på NRK. I tillegg har hun jobbet i musikaler og show, blant annet som korist for Øystein Sunde, spilt i Jesus Christ Superstar, Annie og Annie Warbucks, og i de egenproduserte forestillingene Om svin og høns, Ljusa kvällar og Hujedamej.

 

Ole Karlsen
er dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Han har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Han har også skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Siste utgivelse er Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017).

 

Karianne Kjærnes
har bachelor i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og Griegakademiet i Bergen, og to års artistutdannelse fra Bårdar Akademiet. Hun er en av Norges mest fremtredende korister, og har sunget med artister som Melissa Etheridge, Morten Harket, Sissel Kyrkjebø, Kurt Nilsen, Maria Haukaas Mittet, Tone Damli Aaberge, Carola, Øystein Sunde og Sarah Brightmann. Kjærnes sto også på scenen sammen med Alexander Rybak da han vant Eurovision Song Contest i 2009. Hun har bred erfaring fra revy- og teaterscenen. Du har garantert sett henne på TV, enten som deltaker i Beat for Beat, artist på Klassefesten, som korist på Nobelkonserten, Spellemannsprisen, Allsang på grensen, Idrettsgallaen, Artistgallaen eller Melodi Grand Prix. Hun spiller også i de egenproduserte barneforestillingene Hujedamej og Om svin og høns.

 

Ingvild Lothe
(f. 1990) er oppvokst på Stord i Hordaland, og bor i Oslo. Hun er utdannet ved Forfatterstudiet i Bø, og har tidligere utgitt heftet Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø på chapbook-forlaget AVF Press. I 2016 debuterte hun med diktsamlingen Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt, en usentimental diktsamling som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor. Boken utgis i Sverige og Tyskland i løpet av 2018. Ingvild Lothe ble i 2017 den første vinneren av Gode føremål-prisen.

 

Tom S. Lund
er en mye benyttet Oslo-basert frilansmusiker, født på Jømna i Elverum i 1957. Han har brasiliansk musikk som sitt spesiale, og i 1994 vant han Spellemannprisen med orkestret Trio de Janeiro. De siste to tiårene har han vendt blikket mot Norge og vært gitarist, arrangør og produsent for blant annet Prøysen på spansk og Gull i fra grønne skoger (en hyllest til Vidar Sandbeck) som begge er solgt til gull, han har vært kurator for KORK i produksjonen En grønnmalt benk – i Rio? (Otto Nielsen) samt gitarist, arrangør og produsent for den spellemannprisnominerte utgivelsen Østerdalsmusikk. Lund har videre vært musikalsk leder for Teater Innlandets suksessforestilling Det året det var så bratt (Øystein Sunde). Ellers har han bidratt på en rekke høyt profilerte norske artisters soloplater, og for dette mottok han Fond for utøvende kunstneres Rolf Gammleng-prisen i klassen studiomusiker. I 2012 ble Tom S. Lund tildelt Vidar Sandbecks Kulturpris, Regnbågåbrua, og for tiden jobber han med å tonesette uutgitte tekster av nettopp Sandbeck.

 

Lea Marie Løppenthin
(f. 1987) bor i Brussel. Hun er bachelor i litteraturvitenskap, og utdannet fra Forfatterskolen i København (2013). I 2014 debuterte hun med diktsamlingen Nervernes adresse, som senere er fulgt opp med diktsamlingen Marts er bedst (2016), nominert til Schadeprisen og oversatt til norsk, og romanen – med innbygd gresk drama – Panser (2016). Løppenthins seneste litterære arbeid er radiodramaet Persefone stikker af (2017). Hun mottok Statens Kunstfonds treårige arbeidslegat i 2017.

 

Cecilie Løveid
(f. 1951) er bosatt i Bergen. Ved siden av å være forfatter arbeider hun som skrivelærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte med romanen Most i 1972. Forfatterskapet omfatter både lyrikk, drama, operalibretti, barnebøker og tekster til performance art. Løveid er kjent for sine sjangeroverskridende verker. Skuespillene hennes har vært oppført i inn- og utland, på teaterscener og i radio og fjernsyn. Hun har også opptrådt i egne performance-forestillinger, og samarbeidet med flere komponister og billedkunstnere. Løveid er en av våre mest prisbelønte diktere, blant annet med Prix Italia, Aschehougprisen, Doblougprisen, Amalie Skram-prisen, Gyldendalprisen, Kritikerprisen for teater, og Ibsenprisen har hun mottatt tre ganger, sist i 2017. Løveids nyeste utgivelse er den kritikerroste diktsamlingen Vandreutstillinger (2017) som ga henne Brageprisen og Kritikerprisen. Cecilie Løveid var festivalpoet på Hamar i 2015.

 

Arne Melberg
er født i Stockholm i 1942 og ble fil.dr. ved Stockholms universitet i 1973. Fra 1987 har han vært professor i allmenn litteratur ved Universitetet i Oslo. Melberg har publisert 21 bøker og et hundretalls vitenskapelige artikler i litteraturteoretiske og litteraturhistoriske emner, blant annet monografier om Hölderlin (1995), Rilke (1998), Montaigne (2000) og Nietzsche (2001). Seneste utgivelser er Essä (2013), Litteratur i sin tid (2015) og Läsaren Lagercrantz (2017).

 

Ingrid Nielsen
(f. 1968) er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet avhandling om Paul Celans poesi samt en rekke artikler om litteratur med vekt på hermeneutiske og estetiske problemstillinger. I 2016 debuterte hun med den kritikerroste diktsamlingen Hemmelig, men aldri som en tyv.

 

Ulf Karl Olov Nilsson
er født i 1965 og bor i Göteborg. UKON, som han ofte kalles, er dikter, psykolog og psykoanalytiker, og er medlem av redaksjonene til tidsskriftene Glänta og Arche. Siden debuten Kung-kung i 1990 har han utgitt ca. femten diktsamlinger, blant andre Stammar (2002), Synopsis (2007), som ble nominert til Augustpriset, Barndomstolen (2009) og Brukaren (2011). I 2014 ga han ut en historisk roman om Henrik den 8., Jag befinner mig i ett överflöd av kärlek, og i 2016 kom Glömskans bibliotek. En essä om demens, vansinne och litteratur, som ble nominert til Augustpriset i klassen for fagbøker. UKON har mottatt flere priser, blant annet Kallebergerstipendiet, og han har oversatt franske Jacques Roubaud og amerikanske Charles Reznikoff til svensk.

 

Erlend O. Nødtvedt
født i Fyllingsdalen, Bergen, i 1984. Han debuterte i 2008 med diktsamlingen Harudes og fikk samme år Ung Poesi-prisen. For diktsamlingen Bergens beskrivelse (2011) fikk han Natt & Dags Bergensprisen for Årets bok. Hans tredje diktsamling, Trollsuiten, kom i 2014, og i fjor utga han sin første roman, Vestlandet, til gode kritikker. Nødtvedt mottok Bjørnsonstipendet i 2012, og han er tildelt Bokhandelens forfatterstipend for forfatterskapet sitt.

 

Andreas Pedersen
(f. 1990) bor i København. Han ble utdannet fra Forfatterskolen i 2012, og er tidligere høgskolelærer ved Vestjyllands højskole og underviser ved Forlaget Gladiators ettårige forfatterskole. Han debuterte i 2016 med diktsamlingen Fryden, og for denne mottok han Blixenprisen for årets litterære talent 2017 og vant samme år Munch-Christensens kulturlegat for yngre debutanter.

 

Mikael van Reis
er født 1954 i Göteborg, hvor han har vært virksom både ved universitetet og i byens sentrale avis. Han disputerte med avhandlingen Det slutna rummet (1997), om Lars Noréns forfatterskap fra debuten som poet til gjennombruddet som dramatiker. Van Reis har vært kulturredaktør og litteraturkritiker i Göteborgs-Posten i drøyt 25 år, han forlot avisen i 2014. Året etter utga han en lengre poesistudie: Den siste poeten – en essä om Paul Celans aska. Han arbeider for tiden med nye bokprosjekter, deriblant Den röda fläcken, samt lengre studier og essayer om eldre billedkunst (Velázquez), den moderne romanen (Proust, Joyce, Kafka mfl.) og kritisk prosa (Benjamin, Bakhtin, Barthes).

 

Øyvind Rimbereid
er født 1966 i Stavanger og bosatt der. Han er cand.philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen, og har i flere år vært tilknyttet Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han debuterte i 1993 med novellesamlingen Det har begynt. Hans første diktsamling, Seine topografiar, kom i 2000, siden har han utgitt en rekke diktsamlinger som har gjort ham bemerket også utenfor Norges grenser. For Herbarium (2008) og Jimmen (2011) ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hans seneste utgivelse er diktsamlingen Lenis plassar (2017). Essaysamlingen Hvorfor ensomt leve (2006) står også sentralt i forfatterskapet. Rimbereid er tildelt en rekke priser, blant annet Sultprisen, Brageprisen, Doblougprisen, Gyldendalprisen, Aschehougprisen og to ganger Kritikerprisen. I 2013 var han festivalpoet på Hamar.

 

Øivind Roos
(f. 1964) er bosatt på Kongsvinger der han siden 2010 har vært teatersjef ved Teater i Glåmdal. I mange år var han tilknyttet Hedmark Teater som musikalsk leder og regionleder, han har også vært kultursjef i Kongsvinger kommune og frilans teaterarbeider. Roos har en variert karriere som musiker, arrangør, komponist, dirigent, forfatter, produsent, instruktør, komiker og skuespiller. Mest kjent som komiker er han som sitt alter ego Eda-Pelle. Han er tildelt Kongsvinger kommunes kulturpris to ganger og Vardenprisen.

 

Per-Øivind Sandberg
er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg har i en årrekke holdt byvandringer i Hamar, og ble nylig tildelt Hamarprisen.

 

Vidar Sandem
er skuespiller og dramatiker. Størstedelen av sin karriere har han vært fast ansatt skuespiller ved Det Norske Teatret, men har arbeidet ved de fleste av landets scener. Han har også hatt mange oppdrag i radio, tv og filmer. I årene 1997-2011 var han teatersjef ved Det Norske Teatret. Sandem har skrevet og fått oppført ti dramatiske verk, i 2017 debuterte han som forfatter med romanen Livet går så fort at du tror det står stille.

 

Schweppenhäuser/Thomsen
(SCHWTH) er en Aarhus-basert elektronisk musikkduo som består av Jakob Schweppenhäuser og Emil Thomsen. Musikken rommer både elementer av elektronika og komponert musikk. En stor del av produksjonen deres er knyttet til samarbeidet med dikteren Morten Søndergaard, sammen har de utgitt det halvtimes lange verket Superpositionsprincippet (2006) og albumet Hjertets abe sparker sig fri (2007). Sistnevnte ble belønnet med Danmarks Radios P2s Lyt til Nyt-pris 2008. I 2017 presenterte Schweppenhäuser/Thomsen & Morten Søndergaard et nytt verk, SPEOS, med to kvadrofoniske konserter på spillestedene Radar i Aarhus og Jazzhouse i København. SPEOS skal også oppføres under årets Nordisk poesifestival på Hamar. Jakob Schweppenhäuser og Emil Thomsen er dessuten medlemmer av orkesteret Marybell Katastrophy, som Morten Søndergaard har skrevet flere sangtekster til.

 

Ásta Fanney Sigurðardóttir
er født i 1987. Hun er forfatter, kunstner og medgrunnlegger av et galleri for moderne kunst i Reykjavík, Kunstschlager. Siden hun debuterte i 2012 med diktsamlingen Herra Hjúkket har hun deltatt på festivaler, utstillinger og opplesninger rundt omkring i Europa. Hun er forsanger i bandet aYia.

 

Erik Skyum-Nielsen
(f. 1952) ble i 1974 mag.art. i nordisk litteratur ved Københavns Universitet. Fra 1974 til 1978 var han dansklektor ved universitetet på Island, og siden 1978 har han vært fast kritiker i Dagbladet Information. Fra 2003 har han virket som lektor ved Københavns Universitet. Skyum-Nielsen er oversetter fra islandsk og færøysk. Hans viktigste forskningsfelt er moderne prosa og lyrikk, fortelleteori og genreteori. Hans nyeste bokutgivelse er Et græsstrå i vinden. Samtaler med Jens Smærup Sørensen (2017).

 

Tore Stenersen
er lektor ved Hamar katedralskole.

 

Espen Stueland
er født 1970, og ga ut sin første diktsamling 22 år gammel, Sakte dans ut av brennende hus. Siden har han utgitt ytterligere to diktsamlinger, fem essaysamlinger og en roman. Stueland har mottatt blant annet Halldis Moren Vesaas-prisen for Å si om seg selv (2003), Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl, og han ble kåret til Årets litteraturkritiker i 2005. Ved flere anledninger har han holdt foredrag om Göran Sonnevi, blant annet på poesifestivalen i Nässjö i 2000. Essayet «Samtaler med de døde i Göran Sonnevis poesi» er med i Falsk tilståelse og andre essays (2013), og essayet «Fantastiske musikk! Göran Sonnevi og hengivelsens poesi» er trykt i Vinduet 2/2010. Stueland har også gjendiktet og skrevet etterord til utvalget med Sonnevi-dikt, Din vinge, som bærer meg. Utvalgte dikt 1996-2005 (2010).

 

Arne Hugo Stølan
er lyriker og litteraturanmelder i VG. Han har gitt ut elleve diktsamlinger og en gjendiktning. Seneste utgivelse er diktsamlingen Mannakorn (2017). Stølan har i mange år holdt skrivekurs for barn, ungdom og voksne bl.a. gjennom skolebesøk og egne skrivekurs. Han er lærer ved Nansenskolens skrivekunstlinje på Lillehammer, og har også i mange år vært ansvarlig for skrivekurset under Norsk Litteraturfestival.

 

John Swedenmark
(f. 1960) er utdannet lingvist, men forlot universitetet for å vie seg til oversettelse, først og fremst fra islandsk, og til essayistikken, med særlig orientering mot poetikken. Han har også arbeidet som kulturredaktør i LOs ukeavis Arbetet. Essayene hans er bredt publisert og er også samlet i to bøker: Kritikmaskinen (2009) og Baklängesöversättning (2011). Swedenmark har siden 2004 vært sekretær i Gunnar Ekelöf-selskapet, fra 2014 har han vært medlem i styret for oversetterseksjonen i Sveriges Författarförbund. Han har vært medlem av redaksjonen for tidsskriftet Divan siden 1993. I 2014 ble Swedenmark tildelt utmerkelsen Sorescupriset og kåret til Årets redaktör. I 2017 ble han utnevnt til ridder av den islandske Falkordenen.

 

Morten Søndergaard
(f. 1964) bor og arbeider i Paris og Pietrasanta. Han er dikter og kunstner, utdannet fra Forfatterskolen og debuterte som forfatter i 1992 med diktsamlingen Sahara i mine hænder. Siden har han utgitt flere dikt- og prosasamlinger, flere av dem oversatt til en lang rekke språk. Han arbeider også med lydkunst og kunst, og har deltatt på utstillinger rundt omkring i Europa, han både skriver og utgir musikk m.m. – blant annet sammen med den elektroniske duoen Schweppenhäuser/Thomsen. Morten Søndergaard er aktuell med Fra i dag. Samlede digte 1992-2017, en utgivelse som markerer hans 25-årsjubileum som forfatter.

 

Jenny Tunedal
er født i 1973 og bor i Skärholmen, Stockholm. Hun er dikter, kritiker, oversetter og lektor ved forfatterutdannelsen Litterär gestaltning i Göteborg, og debuterte i 2003 med diktsamlingen Hejdade, hejdade sken. Seneste utgivelse, hennes femte, er diktsamlingen Rosor skador (2017), som hun ble nominert til Augustpriset for. Tunedal har mottatt Prins Eugens Kulturpris, Gerard Bonniers Lyrikpris og Kallebergerstipendiet for sin poesi. Hun er tidligere redaktør av tidsskriftet Lyrikvännen, og 2007-12 var hun litteraturredaktør i Aftonbladet. Hun har oversatt bøker av Sylvia Plath, Anne Sexton, Julie Sten-Knudsen og Claudia Rankine til svensk.

 

Fabrice Bligoud Vestad
er 19 år gammel og fra Hamar. Gjennom hele oppveksten har han vist interesse for musikk, han begynte å spille piano da han var 5. Nå går han hos professor Michael Wladkowski ved den prestisjetunge Ecole normale de musique de Paris – Alfred Cortot. Han har tidligere gått hos Ivan Ivantchev ved Hamar kulturskole, samt musikklinja ved Stange videregående skole. Han har også fulgt Talentutviklingsprogrammet ved Norges musikkhøgskole hvor han har jobbet med både Einar Steen-Nøkleberg og Einar Henning Smebye. Fabrice Bligoud Vestad har spilt en rekke konserter både i Norge og i utlandet. Han har også mottatt flere priser, blant annet Drømmestipendet, Drømmetreffet, Festspillene i Elverums venner sin talentpris, Henning Børresens talentstipend, Sparebankens talentstipend og andrepris i konkurransen Toneprisen. I 2016 vant han klassen sin i Steinway-konkurransen i Oslo. Han har også spilt en rekke mesterklasser med kjente pianister som professor Milena Mollova fra Bulgaria, professor Liv Glaser, og Leif Ove Andsnes som han fikk møte gjennom Drømmetreffet i regi av Norsk Tipping.