Hanne Bramness – festivalpoet 2019

Hanne Bramness (f. 1959) har med sitt forfatterskap markert seg som en av våre fremste lyrikere. I 1983 debuterte hun med Korrespondanse, og siden har hun gitt ut en rekke diktsamlinger, blant annet Regnet i Buenos Aires (2002), Salt på øyet (2006), Uten film i kameraet (2010), Vekta av lyset (2013), Den ukjente (2015) og Fra håpets historie (2017). Høsten 2018 foreligger en samling prosadikt, Håp bygger huset. Hun har dessuten skrevet flere diktsamlinger for barn og ungdom, og en ungdomsroman. Flere av diktsamlingene er utgitt på engelsk, og nylig forelå samlede dikt på fransk. Bramness står også bak en rekke gjendiktninger, blant annet antologien Stemmer i andre hus (2011). I ti år var hun redaktør for Stemmens kontinent, en serie gjendiktninger av kvinnelige lyrikere fra det 20. århundre. I 2007 startet hun Nordsjøforlaget som utgir gjendiktninger av samtidspoesi fra landene rundt Nordsjøen. Hanne Bramness’ virke er kjennetegnet ved kvalitet enten det gjelder egne dikt, gjendiktning eller de gjendiktningene hun er redaktør for.

Forfatterskapet er belønnet med flere priser: Den norske Lyrikklubbens pris, Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris og Diktartavla. Bramness er også tildelt formidlingsprisen Wergelands Åre.

 

«Det er hovedsakelig tre grunner til at vi i dag leser Hanne Bramness på linje med klassikere som for eksempel Pia Tafdrup, Eldrid Lunden og Jo Eggen. Hun går inn i sin tids poetiske problemstillinger og skriver samtidspoesi. Hun har et bevisst og nærende forhold til tidligere diktere. Og hun fører og forfører våre forestillinger og lærer oss hvordan poesien omskaper virkeligheten.» (Atle Christiansen, Aftenposten 3. mars 2019)


 

Johan Alfredsson
er fil.dr. og universitetslektor i litteraturvitenskap ved Institutionen för litteratur, idéhistoria och religion ved Göteborgs universitet. Forskningen hans dreier seg om moderne poesi, barnelitterære perspektiv og poesididaktikk. Siden årsskiftet er han også studierektor for faglærerutdanningen i svensk ved Göteborgs universitet.

 

Dan Andersen
(f. 1982) er forfatter og forlagsredaktør. Han debuterte med diktsamlingen Evighetsarbeid i 2010. Hans seneste bokutgivelse er Flaggtale som utkom 2016. I 2017 gjendiktet han danske Caspar Erics diktsamling Nike til norsk, og i 2018 utga han Brev til ledelsen, en pamflett med ca. 200 grunner til hvorfor han sa opp sin tidligere redaktørstilling.

 

Hadle Oftedal Andersen
er filosofie doktor og dosent ved Helsingfors universitet, og han er litteraturkritiker i Klassekampen. Hans nyeste bok er Bygdemodernisme. Tarjei Vesaas og dei ytste ting (2015).

 

Andreas Barth
(f. 1974) bor i Eidsfoss og jobber som musiker og trommemaker. Utdannelse: Han er nesten ferdigutdannet gartner; fra barnsben av surret han rundt i bestefarens treverksted.

 

Hege Susanne Bergan
(f. 1981) er lyriker og oversetter. Hun debuterte i 2007 med diktsamlingen Ikke noe av dette står om livet, våren 2018 utga hun sin tredje diktsamling, Levepistolen. Bergan har oversatt sentrale russiskspråklige forfattere som Vladimir Sorokin, Ljudmila Petrusjevskaja og Svetlana Aleksijevitsj. For sin oversettelse av nobelprisvinner Aleksijevitsjs Bønn for Tsjernobyl ble hun i 2015 tildelt Kritikerprisen.

 

Helene Johanne Christensen
(f. 1989) har studert litteraturvitenskap og museologi ved Syddansk Universitet og Københavns Universitet, hun har også gått på Kunsthøjskolen i Holbæk. I 2018 debuterte hun med diktsuiten Blå. Christensen har publisert dikt, kortprosa, essays og litterære artikler i nordiske tidsskrift og magasiner, blant annet Ordkonst, Floret.se, Lasso, Texas Longhorn og Atlas Magasin. Hun underviser ved Gladiatorskolen og er redaksjonsmedlem i Texas Longhorn.

 

Athena Farrokzhad
(f. 1983) bor i Stockholm og er lyriker, dramatiker, oversetter, litteraturkritiker og lærer ved Biskops-Arnös forfatterskole. Da hun debuterte i 2013 med diktsamlingen Vitsvit, vakte boken oppsikt både i og utenfor Sverige. For debutsamlingen mottok hun Stora Läsarpriset og Karin Boyes Litterära pris, boken ble også nominert til Augustpriset. I 2016 forelå boken på norsk med tittelen Hvitverk, gjendiktet av Tina Åmodt. Farrokzhads seneste utgivelse er Trado (2016), som er skrevet sammen med den rumenske forfatteren Svetlana Cârstean. Farrokzhad har også skrevet bestillingsverket Moral ifølge Medea som utgjør en del av 2 x Medea, en forestilling som hadde premiere på Torshovteatret i februar 2019.

 

Kjartan Fløgstad
debuterte med diktsamlingen Valfart i 1968, og har senere utgitt en lang rekke romaner, essaysamlinger, dikt, skuespill og en biografi. Han er blant annet tildelt Aschehougprisen, Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fikk han Brages hederspris. Den lyriske diktningen har vært en slitesterk tråd gjennom hele Fløgstads forfattarskap. Fra og med Dalen Portland (1977) inneholder både romanene og sakprosabøkene hans dikt og sanger. Sangtekstene er blitt tonesatt av kjente og ukjente komponister og fremført i stilartar som spenner fra klassiske romanser til rock and roll. Fløgstad har selv samarbeidet med et rikt mangfold av musikere både på og bak scenen. De mest sangbare tekstene i forfattarskapet hans ble i 2018 samlet og utgitt med tittelen Sandharpesongar.

 

Gerður Kristný
(f. 1970) er en av Islands fremste poeter, kjent både hjemme og i utlandet. Hun debuterte med diktsamlingen Ísfrétt (Isvarsel) i 1994, og har så langt skrevet 26 bøker for barn og voksne innen ulike sjangre. I 2010 mottok hun Den islandske litteraturprisen for Blóðhófnir, en nydiktning av eddadiktet Skírnismál, boken ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2014 kom boken på norsk med tittelen Blodhest, gjendiktet av Knut Ødegård. På norsk foreligger også diktsuiten Dråpa (2016, gjendiktet av Hanne Bramness), Skeiseferd og andre dikt (2018, gjendiktet av Oskar Vistdal) samt romanen Hestvík (2018, oversatt av Tone Myklebost). Langdiktene hennes er også utgitt i Sverige, Danmark, Finland og England. Blant prisene hun er tildelt, er også Vestnordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Hennes siste langdikt, Sálumessa (2018), ble nominert til Den islandske litteraturprisen. Gerður Kristný er bosatt i Reykjavík, men reiser mye utenlands for å delta på festivaler, blant annet skal hun til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai.

 

Ted M. Granlund
(f. 1979) er forfatter og litteraturformidler. Han debuterte med diktsamlingen dynamo/dikt i 1999, og fikk Hedmark fylkes kulturpris samme år. Hans nyeste og sjette diktsamling, Avskjær, kom i 2018. Granlund er også representert i flere antologier. Siden 1999 har han holdt skrivekurs for ulike målgrupper, først og fremst barn. I 2004 startet han prosjektet Poesibilen, som han har reist rundt i Norge med. Sammen med Endre Ruset og Joakim Kjørsvik mottok Granlund og Poesibilen formidlingsprisen Wergelands åre i 2018. Poesibilen er et litterært stuntprosjekt med en viktig agenda: å senke terskelen for tilnærmingen til poesi blant unge og voksne – å spre poesi til folket. De siste årene har Granlund utarbeidet formidlingsprosjekter for barn og unge basert på forfatterskap som Børli, Sandbeck og Obstfelder.

 

Inger Elisabeth Hansen
(f. 1950) debuterte med diktsamlingen Det er nå det er like før i 1976, og har siden utgitt en rekke kritikerroste diktsamlinger. For Trask, forflytninger i tidas skitne fylde (2003) ble hun tildelt Brageprisen og nominert til Nordisk råds litteraturpris. For diktsamlingen Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (2015) mottok hun Kritikerprisen. Hun er også tildelt Doblougprisen, Den norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Triztan Vindtorns poesipris og Mads Wiel Nygaards legat. Hennes nyeste utgivelse er krysninger/konvoi. Dikt og dokumentariske fabler (2018). Hun har gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant dem Cesar Vallejo, og hun har utgitt en novellesamling, en samling artikler og essays, og en barnebok. Inger Elisabeth Hansen var leder for Den norske Forfatterforening 1997–99.

 

Katrine Heiberg
(f. 1992) er oppvokst i Son og bor i Bergen. Hun debuterte i 2018 med Det gule bladet, den svarte pupillen, en samling dikt om språk og ensomhet, fellesskap og frihet. Heiberg er litteraturkritiker i Morgenbladet.

 

Levi Henriksen & Babylon Badlands
Levi Henriksen er forfatter og musiker, siste bokutgivelse er den kritikerroste novellesamlingen Jern & metall (2018). Fjoråret ble et år delvis i store hedmarksdikteres tegn for Levi Henriksen & Babylon Badlands. Sanger og låtskriver Henriksen ble tildelt Vidar Sandbecks kulturpris, og bandet kvitterte for utmerkelsen ved å spille inn «Levebrød», Sandbecks underfundige sang om å være kunstner og drømme om fast jobb. Henriksen var også involvert i flere arrangement i forbindelse med markeringen av 100-årsdagen for Hans Børlis fødsel, og hele bandet presenterte forestillingen Svarbrev til en gammel dikter, der brorskapet med eidskogdikteren ble forsøkt belyst gjennom egne sanger og nye melodier til Børlis dikt. Babylon Badlands har gitt ut to album, Det beste bandet i himmelen og Verden av i går, og starter våren 2019 innspilling av plate nummer tre. Bandet består av folk som har kjent hverandre lenger enn The Beatles eksisterte, og medlemmene har spilt sammen i en rekke sammenhenger. Henriksen og gitarist Anders Bøhnsdalen siden 1985 og Heart of Mary. Trommeslager Finn Lilleseth og bassist Morten Andreassen har spilt sammen med Henriksen på i alt fire plater, og hele bandet lever opp til tesen om at musikere, i hvert fall de virkelig gode og dedikerte, eldes helt motsatt av hunder. Keyboardist Kenneth Bjørdal, med sine snaue 40 år på planeten, trekker riktignok snittalderen noe ned, men hver eneste kveld lever de fem medlemmene opp til sin egen rockemytologi forfattet slik den ble oppsummert i en tidligere sang: «Vi klarte kun ni år på skolen, alt vi kan er fra en sang».

 

Geir Hjorthol
er professor i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda og frilans musiker (trompet, elektronikk). Han har utgitt flere publikasjoner om moderne norsk litteratur, særlig om Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Lars Amund Vaage. Hjorthol er medlem av improgruppa Quest, som i 2005 utga albumet Rom. Sammen med Magnar Åm og Andreas Barth har han utgitt albumet The broken vessel (2018). Hjorthol har spilt en rekke poesikonserter sammen med Lars Amund Vaage og Andreas Barth. Våren 2019 gir de ut albumet Den raude staden, med tittel hentet fra en av Vaages diktbøker. Samarbeidet er omtalt i artikkelen «Den raude staden – eit improvisert møte med Lars Amund Vaages dikt» i Litteratur inter artes (2016), redigert av Unni Langås og Karin Sanders.

 

Trond Tendø Jacobsen
er Petra og Rolf Jacobsens eldste sønn, 76 år gammel. Han har vært avismann, som sin far. De jobbet også noen år sammen i Hamar Stiftstidende fram til avisen gikk konkurs i 1971. Senere hadde Trond Tendø Jacobsen en rekke ulike funksjoner i Hamar Dagblad/Østlendingen før han i 2015 avsluttet yrkeskarierren som kommunikasjonsmedarbeider i Sykehuset Innlandet. I 2007 utga han Kjente jeg deg? En bok om Rolf Jacobsen.

 

Cecilie Jørstad
er skuespiller og sanger fra Halden, Østfold. Utdannelsen sin har hun fra London og Oslo, hun har lang scenisk erfaring på mange felt og med ulike internasjonale prosjekt. Jørstad er kjent for sitt mangeårige samarbeid med Tord Gustavsen ensemble, der hun ved flere anledninger har resitert dikt i bestillingsverk til blant annet Vossa Jazz, Rikskonsertene og senest sommeren 2018 for Dei nynorske festspela. Skogen i hjartet er den tredje og avsluttende produksjonen i en serie der målet er å nå et yngre publikum med poesiens kraft og underfundighet. Over en tiårsperiode har Cecilie Jørstad som produsent og utøver, tatt utgangspunkt i en poets diktsamlinger og skapt forestillinger rettet mot ulike målgrupper, med ulike kunstnere av ulik nasjonalitet som samarbeidspartnere.

 

Ole Karlsen
er dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Han har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Han har også skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Siste utgivelse er Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017).

 

Silje Solheim Karlsen
er ph.d., førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø (Alta). Hun disputerte i 2012 på avhandlingen Triumf, lojalitet, avstand. Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) – og bøker i dens kjølvann. Karlsen har skrevet en rekke artikler først og fremst om arktisk litteratur og om nyere norsk lyrikk.

 

Anders Kippersund
(f. 1964) er skuespiller og instruktør ved Hamar Teater. Oppvokst i Suttungbevegelsen på Tangen og utdannet ved Statens teaterhøgskole i Oslo og Teaterhögskolan i Helsingfors.

 

Lars Klevstrand
er sanger, skuespiller og melodisnekker. Gjennom fem tiår har han etablert seg som en av våre folkekjære artister. I tillegg til soloprosjekter har han samarbeidet over utallige musikalske grenser.

 

Hilde Kramer
er professor i illustrasjon ved Universitetet i Bergen. Hun har illustrert en rekke bøker, særlig bildebøker for barn. Hun har også skrevet teksten til egne bøker og arbeidet med animasjonsfilmer og annet. Kramer er tildelt flere utmerkelser for illustrasjonene sine, blant annet en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, Spesialprisen, for sitt «bidrag til å gjøre bildeboksjangeren til en kunstopplevelse for barn».

 

Maja Lee Langvad
(f. 1980) ble utdannet fra Forfatterskolen i København i 2003. Hun debuterte i 2006 med Find Holger Danske, som kretser om identitet, adopsjon, integrasjon og danskhet, og som sjangermessig plasserer seg et sted mellom debattlitteratur og konseptuell diktning. For denne utgivelsen mottok hun Bodil og Jørgen Munch-Christensens debutantpris. Året etter ble hun tildelt Sven Dalsgaard-legatet. I 2014 utga hun Find Holger Danske Appendix og Hun er vred. Et vidnesbyrd om transnational adoption, begge bøkene skrevet med utgangspunkt i hennes opphold i Seoul 2007–10, hvor hun kom i kontakt med de biologiske foreldrene sine og ble en del av et adopsjonskritisk miljø. Hun er vred ble nominert til flere litteraturpriser. Langvad har samarbeidet med videokunstnere, komponister, film- og teaterinstruktører i både Danmark og Sør-Korea, og hun har hatt performance-opptredener på blant annet Overgaden – Institut for Samtidskunst og Museet for Samtidskunst. Hun har også vært medredaktør for det litterære tidsskriftet Banana Split.

 

Casper André Lugg
(f. 1985) bor på Manstad. Han debuterte med diktsamlingen Lite rekviem (2011), og i 2015 kom Dagene er som gress. For disse ble han tildelt Bokhandelens forfatterstipend. Siden har han utgitt de kritikerroste samlingene Nymånedagene (2016) og Det store svaet (2017). Seneste utgivelse er Tilgi det virkeliges blomstring (2018).

 

Hannah Nyhus Lørum
er 20 år gammel og fra Tangen. Hun er skuespiller med bakgrunn i Hamar Teater Ung.

 

Sigmund Løvåsen
(f. 1977) er fra Trysil og bosatt i Svartskog i Oppegård kommune. Han har gått på forfatterstudiet i Bø og Litterär gestaltning i Göteborg, og vært leder for Den norske Forfatterforening. Løvåsen debuterte i 2003 med romanen Nyryddinga, en bok han mottok både Tarjei Vesaas’ debutantpris og P2-lytternes romanpris for. Tre år senere kom den frittstående oppfølgeren Brakk. Hans foreløpig siste roman er den friske folkelivsskildringen Mamsell Iversen (2009). Som dramatiker har han skrevet Daga for Hedmark Teater (2004), Vente på fugl for Den unge scenen (2009), og Vid din sida som hadde premiere på Teater Innlandet i 2011. Høsten 2018 utga han sin første diktsamling, Med øksene dei haustar inn. Samme år mottok han Trysil kommunes kulturpris. Løvåsen arbeider for tiden med en biografi om Kjell Aukrust.

 

Lina Undrum Mariussen
debuterte i 2011 med diktsamlingen Finne deg der inne og hente deg ut, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris. Hun kommer fra Elverum og er bosatt i Oslo, hvor hun til daglig jobber ved Litteraturhuset.

 

Iman Mohammed
(f. 1987) har gått på Biskops-Arnös forfatterskole og Litterär gestaltning i Göteborg. Hun utga diktsuiten Fermata i 2017, året etter kom hennes første diktsamling, Bakom trädet ryggar. I år er hun aktuell med diktsamlingen Aureola.

 

Ingrid Nielsen
(f. 1968) er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet avhandling om Paul Celans poesi samt en rekke artikler om litteratur med vekt på hermeneutiske og estetiske problemstillinger. I 2016 debuterte hun med den kritikerroste diktsamlingen Hemmelig, men aldri som en tyv.

 

Sonja Nyegaard
(f. 1959) i Bærum, utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, malerlinjen, forfatterstudiet i Bø og Forfatterskolen i København. Hun debuterte i 1994 med diktsamlingen Jernet er ikke hardt. Siden har hun utgitt tre diktsamlinger. For den siste av dem, Mørket er et mirakel (2018), er hun nominert til Ungdommens kritikerpris.

 

Torgeir Rebolledo Pedersen
(f. 1949) er forfatter, arkitekt, tegner og visesanger. Han debuterte i 1983 med Tidr, og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger. Nyeste diktutgivelse er Sauesankertanker (2018). Pedersen har også utgitt flere barnebøker, blant annet God natt lille abbor (2006) og den grandiose Brødrene Zapata (2014), tegnet av den danske illustratøren Lilian Brøgger. Han har opptrådt med Stuntpoetene og jazzgruppa Søyr og skrevet litterære kabareter og korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater. For librettoen til radiooperaen Alfa Romeo, med musikk av Tor Halmrast, mottok han både Prix Italia og Edvard Grieg-prisen i 1999. Han er også tildelt Oktoberprisen, Den norske Lyrikklubbens pris og Doblougprisen. Norgesmester i poesislam 2005.

 

Joel Ring
er oppvokst i Växjö, Sverige, og er bassist og cellist. Han leder prosjektet Joel and the neverending sextet, og er en del av musikerkollektivet Wendra Hill som er plateaktuelle på den britiske labelen The Lumen Lake. I tillegg til å være en svært aktiv musiker i Norge har han deltatt på turneer i blant annet Europa og Japan. Joel Ring har en bachelorgrad i improvisert musikk på kontrabass, elbass og cello fra Norges Musikkhøgskole.

 

Dan Ringgaard
(f. 1963) er dr.phil. og professor i nordisk litteratur ved Aarhus Universitet. Han har blant annet utgitt Årsværk. En kritikers dagbog (2017), Stoleleg. Jørgen Leths verdener (2012) og Stedssans (2010).

 

Endre Ruset
(f. 1981 i Molde) er bosatt i Oslo. Han debuterte i 2001 med den kritikerroste diktsamlingen Ribbeinas vingespenn, og har siden jobbet med litteratur i ulike former. Elsket og savnet (2014), hans tredje diktsamling, ble et etterlengtet comeback til poesien. I 2015 mottok han Bokhandlerforeningens forfatterstipend. Diktsamlingen Noriaki kom i 2017. Han har også gjendiktet Inger Christensens Det (2016), som han ble nominert til Bastianprisen for.

 

Hans Kristian Rustad
er ph.d. og professor ved Universitetet i Oslo. Hans siste bok er Fotopoetikk. Om dikt og fotografi i norsk lyrikk (2017). Han har skrevet en rekke artikler om nordisk samtidslyrikk, deriblant om Hanne Bramness’ lyrikk.

 

Kjersti Bronken Senderud
(f. 1971) er bosatt i Løten og Oslo. Hun debuterte med diktsamlingen Fremdeles i 1997, og har siden utgitt en rekke diktsamlinger, samt prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007), Bo (2017) og nå sist Hotellet (2019). Dikt fra Himmelen er en samling (2009) og Forgjengeligheten (2011) er gjendiktet til svensk av Ann Jäderlund.

 

Marie Silkeberg
er født i 1963 og bor i Stockholm. Hun er forfatter og oversetter, og lager poetiske filmer og lydkomposisjoner. I 1990 debuterte hun med diktsamlingen Komma och gå. Siden har hun utgitt en rekke diktsamlinger, blant annet 23:23 (2006), Material (2010) og Till Damaskus (s.m. Ghayath Almadhoun, 2014). Atlantis fra 2017 er hennes nyeste bok. Hun har mottatt en rekke priser for forfatterskapet sitt. Silkeberg har oversatt flere bøker av danske Inger Christensen og amerikanske forfattere som Susan Howe, Patti Smith, Rosemarie Waldrop og Claudia Rankine. For tiden er hun gjesteprofessor ved Institut for Kulturvidenskaber ved Syddansk Universitet i Odense.

 

Arne Hugo Stølan
er lyriker og litteraturanmelder i VG. Han har gitt ut elleve diktsamlinger og en gjendiktning. Seneste utgivelse er diktsamlingen Mannakorn (2017). Stølan har i mange år holdt skrivekurs for barn, ungdom og voksne blant annet gjennom skolebesøk og egne skrivekurs. Han er lærer ved Nansenskolens skrivekunstlinje på Lillehammer, og har også i mange år vært ansvarlig for skrivekurset under Norsk Litteraturfestival.

 

Silje Harr Svare
(f. 1971) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. Hun har arbeidet særlig med Inger Christensens lyrikk og dens forbindelser i ulike retninger: til tidligromantisk filosofi med Novalis og William Blake, til moderne filosofisk estetikk og språkteori hos Walter Benjamin og Hans Georg Gadamer, så vel som til samtidig poesi hos østerriksk-tyske Peter Waterhouse. Svare har bidratt til en lærebok i litterær analyse for universitet og høgskole og publisert artikler innenfor emner som Ibsens dramatikk, ungdomslitteratur og nordisk lyrikk.

 

Carl Anders Sørheim
er en 20 år gammel gitarist fra Ringsaker.

 

Tyra Teodora Tronstad
vokste opp i Stor-Elvdal og er bosatt på Bøler i Oslo. Hun debuterte i 2007 med diktsamlingen Mandag morgen står de døde i kø, hvor man stifter bekjentskap med gravferdskonsulentens arbeid blant levende og døde. Hun har senere skrevet en rekke romaner for yngre lesere, blant annet Hvis det er flere som juger nå (2011), Hundetanker (2012) og Mørket kommer innenfra (2016) som hun ble tildelt Kritikerprisen for. I 2013 ga hun ut e-postromanen Det blir pinlig uansett i samarbeid med Bjørn Sortland. Tronstad har også skrevet essays for både Klassekampen og Samtiden.

 

Terje Tørrisplass
(f. 1957) bor på Bromma i Hallingdal og er skogsarbeider. Han debuterte i 2010 med diktsamlingen Eg bygger ikkje byar, og har siden gitt ut diktsamlingene Glenne (2013) og Lomen svarar meg i blanke timar (2016). Et sentralt tema i forfatterskapet er den livslange og tette relasjonen til naturen.

 

Lars Amund Vaage
(f. 1952) debuterte i 1979 med romanen Øvelse kald vinter. Siden har han skrevet en rekke særegne romaner, noveller, skuespill, barnebøker og dikt. Han er også gjendikter. Nyeste utgivelse er Den vesle pianisten (2017). Vaage har mottatt mange priser for bøkene sine, blant annet Kritikerprisen i 1995 for Rubato, for denne romanen ble han også nominert til Nordisk råds litteraturpris. I tillegg er han tildelt Aschehougprisen, Oktoberprisen, Gyldendalprisen, Doblougprisen, P2-lytternes romanpris, Brageprisen, Nynorsk litteraturpris og andre. Vaage har vært festspilldikter ved De internasjonale festspillene i Bergen (2001) og ved Dei nynorske festspela (2008). De senere årene har han samarbeidet med flere musikere, blant andre Tord Gustavsen, Andreas Barth og Geir Hjorthol.

 

Nils Økland
er en av Norges fremste felespillere. Både som utøver og komponist har han bygget broer mellom folkemusikk, kunstmusikk og improvisasjonsmusikk. Han komponerer det meste av musikken han spiller selv, fra vakre melodiske ballader og atmosfæriske eksperimenter til de mørkere lydbilder. Økland har vært solist med flere store orkestre, som Kringkastingsorkesteret, Bergen Filharmoniske Orkester og Stavanger Symfoniorkester. Han har skrevet musikk for London Sinfonietta, film, ballett og teater for blant annet Nationaltheatret og Den Nationale Scene, og spilt på plater med blant andre Christian Wallumrød, Arve Henriksen, Moskus, Åsne Valland Nordli og Bjørnar Andresen. Økland har utgitt soloplaten Monograph og duoplaten Lysøen sammen med Sigbjørn Apeland på ECM. Før dette ga han ut albumene Bris og Straum på Rune Grammofon, og debuten Blå Harding på eget selskap. Nils Økland er med i rocketrioen Lumen Drones (ECM) og i improvisasjonsbandet 1982 (Hubro). Albumet Kjølvatn (ECM 2015) med Nils Økland Band ble kåret til årets jazzalbum i 2015 av Aftenposten, nominert til Spellemannprisen i folkemusikklassen og vant Folkelarmprisen i Åpen klasse. Nils Økland Bands siste plate, Lysning (Hubro 2017), ble tildelt Spellemannprisen i Åpen klasse og har fått glimrende kritikker i norsk og utenlandsk presse. Økland har 30 år som artist og komponist bak seg, og har spilt et utall konserter her hjemme, i Europa, USA, Midtøsten og Asia.

 

Alexander Bertin Øyhovden
(f. 1984) er oppvokst i Hamar. Han har studert allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og Sophia University i Tokyo, Japan, samt skapende skriving ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. For tiden jobber han som assistent ved Ila skole i Oslo. Øyhovden har tidligere publisert tekster i antologiene Gruppe 11 (2011), Råk (2013) og Signaler (2015). Nå solen med en finger (2018) er hans debutbok.