7.–8. mars 2013 | Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, auditorium 2. Gratis inngang.
Torsdag 7. mars
Kl. 9.30:
Åpning ved instituttleder Anne-Marit Danbolt, Høgskolen i Hedmark.
Kl. 9.45–10.30:
Professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark: «Bare lerkene kan lese morgenen / den blå bokstaven / i en altfor stor resept». Om samtidslyrikkens former.
Kl. 10.45–11.30:
Forfatter og kritiker Ulf Eriksson, Stockholm: Form och format – några anteckningar om Øyvind Rimbereids historiska lyrik.
Kl. 11.45–12.30:
Stipendiat Hanna Mühlbauer, Universität Freiburg: Stedet: mennesket, natur og kultur i «Borhaug, Lista» (Seine topografier) og «Theras slyngveier» (Trådreiser).
Lunsj
Kl. 13.30–14.15:
Førsteamanuensis Thorstein Norheim, Universitetet i Oslo: Om Rimbereids sentopografiske poesi med særlig henblikk på «St. Petersburg-vatn» (Trådreiser).
Kl. 14.30–15.15:
Lektor Louise Mønster, Aalborgs Universitet: At skrive stedet. Om det topografiskes betydning i Øyvind Rimbereids digtning med særligt henblik på Jimmen (2011)
Fredag 8. mars
Kl. 10.00–10.45:
Poet og kritiker Morten Wintervold, Tromsø: Rimbereids spørsmålstegn i utvalg.
Kl. 11.00–11.45:
Poet og kritiker Anna Hallberg, Stockholm: «WAT wi da reflecten, halft or heilt?» – om möjligheter och omöjligheter i Øyvind Rimbereids poesi.
Lunsj
Kl. 13.15–14.00:
Professor Unni Langås, Universitetet i Agder: Den lille løken og verdensøkonomien. Langdiktet «Tulipan» fra Herbarium (2008).
Kl. 14.15–15.00:
Kritiker og kronikør Ingmar Lemhagen, Uppsala: «Sagan om hästen». Tradition och modernitet hos Øyvind Rimbereid.
Kaffe
Kl. 15.15–16.00:
Professor Eirik E. Vassenden, Høgskolen i Bergen: «Men et aent dyr». Språk og erfaring i Øyvind Rimbereids Jimmen (2011).
Kl. 16.00–16.30:
Oppsummering. Avslutning.
Ulf Eriksson
er født i Stockholm i 1958, poet, prosaist og kritiker. Hans siste tre bøker er diktutvalget Stämmor av ljus fördelar världen. Dikter 1982–2011, som også inkluderer den nye diktsamlingen I solens rike (2011), essaysamlingen De oföddas förflutna (2011) og romanen Kortfattad besvärjelse av taxichaufför (2012).
Ole Karlsen
(f. 1954), dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003) og Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006). Har også skrevet en rekke artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Siste utgivelser er antologien Poesi og bildekunst (2011) og Nordisk samtidspoesi. Særlig Jo Eggens forfatterskap (2012).
Unni Langås
(f. 1957) er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Har publisert Forandringens former. En studie i Liv Køltzows forfatterskap (1998), Tanke til begjær. Nylesingar i nordisk lyrikk (sm.m. Sigrid Bø Grønstøl, 2001), Kroppens betydning i norsk litteratur 1800–1900 (2004), Dialog. Eldrid Lundens dikt 1968–2005 (2007) og Dialogues in Poetry. An Essay on Eldrid Lunden (2010). Har også skrevet en rekke artikler om norsk og nordisk litteratur og redigert flere antologier.
Anna Hallberg
(f. 1975) er poet og litteraturkritiker, bosatt i Stockholm. Debuterte i 2001 med diktsamlingen Friktion. Nominert til Nordisk Råds litteraturpris to ganger. Hennes femte diktsamling, Ljusgrönt och aska, utgis våren 2014. Hun arbeider også som lærer ved Skrivarakademin i Stockholm.
Ingmar Lemhagen
(f. 1942) er lærer og kritiker, bosatt i Uppsala. Siden 1971 ansatt ved Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö med ansvar for forfatterutdanningen og det nordiske litterære samarbeidet. Kronikør i Klassekampens bokmagasin, senest publisert i bokform i Norge i Bramness og Thon (red.): Vaage (2012).
Hanna Mühlbauer
er stipendiat ved Universität Freiburg. Hun arbeider på en avhandling om sted, natur og historie i norsk lyrikk. Har presentert prosjektet sitt ved flere anledninger både i Tyskland og Skandinavia, og publisert i Tidskrift för litteraturvetenskap.
Louise Mønster
(f. 1972), ph.d. og lektor i dansk og nordisk litteratur ved Aalborg Universitet. Har utgitt bl.a. Nedbrydningens opbyggelighed. Litterære historier i det 20. århundredes nordiske modernistiske lyrik (2009) samt vært medredaktør av Spøgelser. Genfærdet som kulturel og æstetisk figur (2012), Kulturtrafik. Æstetiske udtryk i en global verden (2011), Passage 63: Dansk litteratur i 00’erne (2010) og Stedet. Modernisme i nordisk lyrikk 2 (2008). Redaksjonsmedlem av litteraturtidsskriftet Passage.
Thorstein Norheim
(f. 1970), dr.art., førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Har bl.a. skrevet Oscilleringens poetikk. Overgang og mellomrom i Gunnar Ekelöfs lyrikk (doktoravhandling, 2005) samt artikler om Henrik Ibsens og Bjørn Aamodts lyrikk.
Eirik Vassenden
(f. 1971), dr.art., professor i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Bergen. Han har publisert artikler og essays om både eldre og nyere litteratur, og har bl.a. gitt ut Den store overflaten. Tekster om samtidslitteraturen (2004), Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk (2007), Lyrikk. En håndbok (2007/2011, sm.m. Jørgen Sejersted) og Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890–1940 (2012). Aktiv som litteraturkritiker gjennom flere år, og er for tiden medredaktør av Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
Morten Wintervold
(f. 1981) er poet og kritiker, bosatt i Tromsø. Debuterte i 2002 med Utfall, og har siden gitt ut I slekt (2005), Nytt kull på voksenopplæringa (2007) og Oldemor, du er med barn (2009). Har gjendiktet et utvalg dikt av Bruno K. Öijer (2010), og vært sentral i redaksjonen i litteraturtidsskriftet Kuiper.
Om Øyvind Rimbereids forfatterskap
Allerede med prosatriptykonet Det har begynt, Som solen vokser og Kommende år (1993–1998) etablerte Øyvind Rimbereid seg som et sentralt navn i norsk litteratur. Dikttrilogien Seine topografiar, Trådreiser og Solaris korrigert (2000–2004), hvorav særlig sistnevnte fikk mye oppmerksomhet, befestet Rimbereids sterke posisjon, og med de senere diktbøkene Herbarium (2008) og Jimmen (2011), begge nominert til Nordisk Råds litteraturpris, rager Rimbereids diktning høyt også i internasjonal sammenheng. I tillegg til romaner, noveller og dikt er Rimbereid også essayist, og aspekter ved essaysamlinga Hvorfor ensomt leve (2006) kaster lys også over forfatterens egen poetologi.
Til tross for den sterke posisjonen Rimbereids diktning innehar, har utforskningen av forfatterskapet ennå ikke helt kommet over terskelen. Hensikten med seminaret er en nærmere utforskning av forfatterskapet med hensyn til forfatterskapsutvikling, sjangerproblematikk, stedstenkning, dystopiproblematikk, politisk diktning, m.v.
Seminaransvarlig: professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark
Seminaret er tenkt som møteplass for forfattere, litteraturforskere og et allment lyrikkinteressert publikum. Det er åpent for alle og retter seg særlig mot de som arbeider med litteraturformidling i ulike sammenhenger: litteraturstudenter, forlagsfolk, forfatterstudenter, kritikere, norsklærere, bibliotekarer m.v.
Se også hjemmesidene til Høgskolen i Hedmark: www.hihm.no
