12. oktober 2017

Litteraturscena | Reisedikt

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 25. oktober kl. 19.00

Jo Eggen i samtale med Ole Karlsen.

Jo Eggen har de senere årene utviklet en egen form for reisedikt. I 2010 utga han Stavkirkedikt etter å ha besøkt alle landets stavkirker, opplevelsene av stavkirkene ble til dikt. Tre år senere forelå Øydikt, da hadde han blant annet vært på Bornholm. Årets utgivelse, Ruindikt, er blitt til etter flere reiser rundt i Irland, og som tittelen indikerer, er det ruiner som har opptatt ham der.

Jo Eggen mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for diktsamlingen Ting og tings skygger (1980), i 2003 ble han tildelt Språklig samlings litteraturpris. Han har også et vesentlig forfatterskap som gjendikter.

Ole Karlsen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord, Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune.

9. september 2017

Lørdagsbarn: To stemmer og fire strenger

Hamar kulturhus | Multisal Pauline Hall | lørdag 23. september kl. 13.00

Forestillingen «To stemmer og fire strenger» var opprinnelig satt opp under festivalen i mars, men vi måtte dessverre avlyse. Derfor er vi glad for at vi får anledning til å vise den nå i høst som del av programserien «Lørdagsbarn» i Hamar kulturhus.

I denne familieforestillingen vil Thea og Knerten fortelle dikt av kjente og ukjente forfattere. Noen av diktene får tonefølge, andre må greie seg med ordene alene. Og kanskje kan også strengene på kontrabassen fortelle uten ord? Det er ikke godt å vite hva og hvem som venter i bassens mage …

Med skuespiller Thea Elisabeth Skallevold og musiker og komponist Olaf «Knerten» Kamfjord, kontrabass og andre strengeinstrumenter.

Gratis
Passer for barn fra 4 år og oppover
NB: Gratisbilletter hentes i kiosken hos Hamar kino f.o.m. lørdag 9. september kl. 13.

Produksjon: Turnéorganisasjonen i samarbeid med Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene
Arrangør: Turnéorganisasjonen og Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i samarbeid med Hamar bibliotek og Hamar kulturhus

2. september 2017

Litteraturscena | Prosalong: Ære være mine døtre

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 27. september kl. 19.00

Forfatter og journalist Lene Wold i samtale med Hannah Wozene Kvam.

Lene Wold utga tidligere i år boka Ære være mine døtre, en rystende fortelling om hva som får en far til å drepe sitt eget barn.

De siste tre årene har Lene Wold tilbrakt mye tid i Jordan sammen med en far som har drept både sin mor og en av sine to døtre for å gjenopprette familiens ære. Hun har også snakket med den andre, overlevende datteren. Wold har besøkt fengsler og moskeer, gjennomgått avis- og rettsarkiver, og oppsøkt imamer, landsbyledere og drapsmenn. Ved hjelp av et unikt kildemateriale belyser hun æresdrap fra gjerningspersonens perspektiv, og viser at det er en praksis som ikke handler om islam, men tradisjoner som kan utfordres og forandres.

Lene Wold og Hannah Wozene Kvam vil samtale om bokas tema, men også om arbeidet med å skrive den og hvilke valg som var nødvendig for å fortelle denne sterke historien.

Lene Wold, fra Furnes, er journalist og samfunnsviter. Hun har jobbet for avisen The Independent og The Centre for Investigative Journalism i England, og bodd og frilanset i Midtøsten. Hun har en mastergrad i journalistikk fra Goldsmiths University of London, og en bachelorgrad i Utviklingsstudier fra Høgskolen i Oslo.

Hannah Wozene Kvam er artist, skribent og slampoet. Hun har lang erfaring som utøvende kunstner og var med på å starte artistkollektivet Queendom. For tiden er hun ansatt som kultur- og nærmiljøleder på Ammerudhjemmet og i Bydel Grorud.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

1. august 2017

Litteraturscena | Et møte med Torill Kove

Hamar Kino | Sal 2 | onsdag 23. august kl. 19.00

Torill Kove i samtale med Ellen Seip.

Torill Kove er internasjonalt kjent for animasjonsfilmene sine, og i 2007 ble hun tildelt Oscar for kortfilmen Den danske dikteren. Filmene hennes er også blitt bildebøker, hun både skriver og illustrerer selv: Min bestemor strøk kongens skjorter (2000), Den danske dikteren (2007), Moulton og meg (2014), og nå i år, Tråder. Hun har ellers laget den første langfilmen om Albert Åberg, Hokus Pokus, Albert Åberg (2013), og illustrert Henrik Hovlands bøker om krokodillen Johannes Jensen. Torill Kove er fra Hamar, men er i dag bosatt i Montreal, Canada.

Ellen Seip er tidligere forlagsredaktør for barnebøker hos Cappelen Damm. Hun har jobbet spesielt med bildebøker, og har vært redaktør for bl.a. bøkene til Torill Kove.

Det blir også visning av Torill Koves nyeste film, Tråder, som ble lansert under årets kortfilmfestival i Grimstad, med flere.

Vel møtt! Gratis inngang.
NB: Gratisbilletter fås i hovedskranken i Hamar bibliotek.

Arrangementet er et samarbeid med Hamar Kino og støttet av Hedmark fylkeskommune og Fritt Ord.

Etter arrangementet inviterer Hamar kommune til en mottakelse i kulturhusets foajé: tale ved ordfører Einar Busterud, musikk ved Fabrice Bligoud Vestad.

2. juli 2017

Göran Sonnevi blir festivalpoet i 2018

Det er en stor ære for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene at den svenske poeten Göran Sonnevi har takket ja til å være festivalpoet i 2018. Festivalen arrangeres på Hamar 8.–11. mars med blant annet et to dagers seminar om Sonnevis forfatterskap. Göran Sonnevi kommer selv til festivalen og vil holde en opplesning.

Hvordan skiller låvesvalen seg fra tårnsvalen? Hvor mange sorter orkideer finnes det – 9 eller 13? Verken ornitologi eller botanikk er fremmed for Göran Sonnevi. Det er heller ikke matematikk, historie, filosofi, klassisk litteratur, lingvistikk, musikk. Og slett ikke politikk! Sonnevis berømte dikt «Kriget i Vietnam» (fra ingrepp – modeller, 1965) er et godt eksempel på at også diktet kan ha en direkte politisk konsekvens. Det skapte umiddelbart en opphetet debatt om forholdet mellom estetikk og politikk, og førte til at opinionen endret syn på amerikanernes krigføring i Vietnam. Med «Kriget i Vietnam» fikk Sverige en internasjonal samvittighet, er det blitt hevdet fra mange hold, en samvittighet som ble artikulert eksempelvis av Olof Palme i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Sonnevi vedblir gjennom hele sitt forfatterskap å være en eksplisitt politisk dikter, opptatt av demokratiets oppkomst og forfall. Men han er også en altomfattende dikter, en naturpoet, en kjærlighetspoet, en portrettdikter, en stedsfilosof, en språkkritiker, en kort- og langdikter, en som samtaler med verdenspoetene på tvers av geografiske og historiske skillelinjer. I grunnen kan hele Sonnevis forfatterskap betraktes som ett eneste langt dikt. I Oceanen, som han fikk Nordisk råds litteraturpris for, kan dikt fra før debuten i 1961 stå side om side med helt nye dikt; korte, lysende tekster som slår som små bølgeslag mot stranden, står sammen med ekspansive tekster som folder seg ut i langbølget musikalitet. Og musikk og musikalitet er sentralt i forfatterskapet, som tematikk, som form.

Göran Sonnevi er født i Lund i 1939 og oppvokst i Halmstad. Han studerte i Lund og flyttet senere til stockholmstraktene der han fremdeles bor. Inklusive debuten med Outfört i 1961 har han skrevet 17 diktbøker med Oceanen (2005), Bok utan namn (2012) og Sekvenser mot Omega (2017) som de tre siste. Sonnevi er også gjendikter. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Bellmanpriset (1979), De Nios pris (1988), Doublougprisen (1988), Svenska Akademiens nordiska pris (2005) og Nordisk råds litteraturpris (2006).

19. mai 2017

Litteraturscena | Bør skolen ha en litteraturkanon?

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 31. mai kl. 19.00

Kanon betyr «rettesnor» og «forbilde». I moderne betydning er en litterær kanon en samling høyt verdsatte litterære tekster. Enkeltpersoner og (sub)grupper har egne kanon-lister uten at noen legger seg opp i det. Men en kanon kan også angå en bredere offentlighet, for eksempel når det gjelder skolens og lærerutdanningens tekstutvalg, litteraturhistorieskriving, teatrenes repertoar, forlagenes utgivelsespolitikk o.l. Dermed melder det seg en rekke spørsmål: Trenger vi som språksamfunn en litterær kanon? Hvem skal i tilfelle bestemme kanon? Kan litteraturutvalget i skole og lærerutdanning overlates til den enkelte lærer, eller bør det til en viss grad være et felles litteraturutvalg i skolen? Dette er noe av det som vil bli drøftet når Litteraturscena inviterer til debatt om kanon og norskfaget i skolen.

Innledere:
Vigdis Ystad, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere leder for prosjektet Henrik Ibsens skrifter
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i skriving/literacy ved NTNU
Berit Helene Dahl, lærebokforfatter og tidligere lektor ved Nesbru videregående skole, Asker
Helene Bergan Mouawad, lektor ved Stange videregående skole

Møtet ledes av Trond Haugen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Hedmark fylkeskommune.