Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 27. september kl. 19.00

Forfatter og journalist Lene Wold i samtale med Hannah Wozene Kvam.

Lene Wold utga tidligere i år boka Ære være mine døtre, en rystende fortelling om hva som får en far til å drepe sitt eget barn.

De siste tre årene har Lene Wold tilbrakt mye tid i Jordan sammen med en far som har drept både sin mor og en av sine to døtre for å gjenopprette familiens ære. Hun har også snakket med den andre, overlevende datteren. Wold har besøkt fengsler og moskeer, gjennomgått avis- og rettsarkiver, og oppsøkt imamer, landsbyledere og drapsmenn. Ved hjelp av et unikt kildemateriale belyser hun æresdrap fra gjerningspersonens perspektiv, og viser at det er en praksis som ikke handler om islam, men tradisjoner som kan utfordres og forandres.

Lene Wold og Hannah Wozene Kvam vil samtale om bokas tema, men også om arbeidet med å skrive den og hvilke valg som var nødvendig for å fortelle denne sterke historien.

Lene Wold, fra Furnes, er journalist og samfunnsviter. Hun har jobbet for avisen The Independent og The Centre for Investigative Journalism i England, og bodd og frilanset i Midtøsten. Hun har en mastergrad i journalistikk fra Goldsmiths University of London, og en bachelorgrad i Utviklingsstudier fra Høgskolen i Oslo.

Hannah Wozene Kvam er artist, skribent og slampoet. Hun har lang erfaring som utøvende kunstner og var med på å starte artistkollektivet Queendom. For tiden er hun ansatt som kultur- og nærmiljøleder på Ammerudhjemmet og i Bydel Grorud.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Det er en stor ære for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene at den svenske poeten Göran Sonnevi har takket ja til å være festivalpoet i 2018. Festivalen arrangeres på Hamar 8.–11. mars med blant annet et to dagers seminar om Sonnevis forfatterskap. Göran Sonnevi kommer selv til festivalen og vil holde en opplesning.

Hvordan skiller låvesvalen seg fra tårnsvalen? Hvor mange sorter orkideer finnes det – 9 eller 13? Verken ornitologi eller botanikk er fremmed for Göran Sonnevi. Det er heller ikke matematikk, historie, filosofi, klassisk litteratur, lingvistikk, musikk. Og slett ikke politikk! Sonnevis berømte dikt «Kriget i Vietnam» (fra ingrepp – modeller, 1965) er et godt eksempel på at også diktet kan ha en direkte politisk konsekvens. Det skapte umiddelbart en opphetet debatt om forholdet mellom estetikk og politikk, og førte til at opinionen endret syn på amerikanernes krigføring i Vietnam. Med «Kriget i Vietnam» fikk Sverige en internasjonal samvittighet, er det blitt hevdet fra mange hold, en samvittighet som ble artikulert eksempelvis av Olof Palme i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Sonnevi vedblir gjennom hele sitt forfatterskap å være en eksplisitt politisk dikter, opptatt av demokratiets oppkomst og forfall. Men han er også en altomfattende dikter, en naturpoet, en kjærlighetspoet, en portrettdikter, en stedsfilosof, en språkkritiker, en kort- og langdikter, en som samtaler med verdenspoetene på tvers av geografiske og historiske skillelinjer. I grunnen kan hele Sonnevis forfatterskap betraktes som ett eneste langt dikt. I Oceanen, som han fikk Nordisk råds litteraturpris for, kan dikt fra før debuten i 1961 stå side om side med helt nye dikt; korte, lysende tekster som slår som små bølgeslag mot stranden, står sammen med ekspansive tekster som folder seg ut i langbølget musikalitet. Og musikk og musikalitet er sentralt i forfatterskapet, som tematikk, som form.

Göran Sonnevi er født i Lund i 1939 og oppvokst i Halmstad. Han studerte i Lund og flyttet senere til stockholmstraktene der han fremdeles bor. Inklusive debuten med Outfört i 1961 har han skrevet 17 diktbøker med Oceanen (2005), Bok utan namn (2012) og Sekvenser mot Omega (2017) som de tre siste. Sonnevi er også gjendikter. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Bellmanpriset (1979), De Nios pris (1988), Doublougprisen (1988), Svenska Akademiens nordiska pris (2005) og Nordisk råds litteraturpris (2006).

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 26. april kl. 19.00

Monica Isakstuen i samtale med Steinar Laberg

Monica Isakstuen (f. 1976) fikk Brageprisen i fjor for beste skjønnlitterære bok, Vær snill med dyrene. Anmelderne – som unntaksløst roser romanen – vier innholdet stor plass: Den handler om moderne samlivsbrudd og påfølgende moderne barnefordeling. Fortelleren er Karen som etter bruddet forsøker å finne ut av et liv med sin tre år gamle datter annenhver uke. Smerten og savnet fins deretter i alt Karen foretar seg, og preger selve måten hun sanser på – og ordlegger seg. Tapet av datteren resulterer i et nesten uhørt språk. Vær snill med dyrene har en tittel som antyder dette. Underfundig og allegorisk, samtidig høyst forståelig og friskt. Den som har lest Monica Isakstuen tidligere, drar kjensel på hennes tone. Det kan nesten virke som om alt settes i anførselstegn, at den som taler er klar over at språket aldri er helt dekkende, det er alltid klisjéfylt. «Hvorfor er det så vanskelig å fange sannheten?» spør fortelleren i Isakstuens forrige roman, Om igjen (2014). Det tenkes mye om språk og det å si noe, i Isakstuens romaner, hva er det man kan få til med språk – og når er det løgn? «Enkelte løgner er uansett bare omskrivninger av virkeligheten.»

Steinar Laberg er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Hedmark fylkeskommune.