2. februar 2019

Litteraturscena | Prosalong: Nesten menneske, eller?

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 27. februar kl. 19.00

Lars Fr.H. Svendsen i samtale med Alfred Fidjestøl.

Er det mulig å forstå dyr? Kan de være ensomme eller uærlige? Eller er det vi mennesker som forstår dyrene gjennom oss selv?

To forfattere har skrevet hver sin bok som berører dette temaet. De møtes for å dele tanker om egen og den andres bok.

Lars Fr.H. Svendsen har skrevet boken Å forstå dyr. Filosofi for hunde- og katteelskere. Med en filosofisk innfallsvinkel og med referanse og støtte i klassisk og nyere forskning ser han nærmere på grenselinjen mellom menneske og dyr.

Alfred Fidjestøl har skrevet Nesten menneske. Biografien om Julius. Sjimpansen Julius var en norsk A-kjendis på 80- og 90-tallet. Inngangen og utfordringen var klar: Er det mulig å skrive en biografi om et dyr med samme etterrettelighet som om det var et menneske?

Fortellingen om Julius gir oss et unikt innblikk i hva det vil si å være nesten menneske. Det er en tankevekkende og dramatisk historie om det evige spillet om status og makt, om lengsel etter kjærlighet og sex, om ensomhet, død og sorg. Det samme kan kanskje fortelles om mange andre dyr, og om dyrs møte og samliv med mennesker. Og om mange, og kanskje de fleste, mennesker – enten de forsøkes «fanget» i biografier eller ikke. Er det menneskets møte med dyret eller dyrets møte med mennesket som er det sentrale? Eller blir det, uansett, et individs/pattedyrs møte med seg selv?

Lars Fr.H. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og er tilknyttet tankesmien Civita. Han har gitt ut en rekke kritikerroste bøker, blant annet Kjedsomhetens filosofi, Ondskapens filosofi og Ensomhetens filosofi. Bøkene er oversatt til 29 språk.

Alfred Fidjestøl er journalist, filosof og sakprosaforfatter og har gitt ut kritikerroste biografier og historieverk om mennesker som Per Sivle og Askerkretsen – det intellektuelle miljøet rundt Hulda og Arne Garborg. Han har også skrevet om kulturinstitusjoner som Norsk kulturråd og Det Norske Teatret.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

23. januar 2019

Litteraturscena | Amalie Skram og hennes tid

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 30. januar kl. 19.00

Merete Morken Andersen presenterer Blodet i årene.

Etter ti års fordypning i alle sider ved Amalie Skram og hennes tid slapp Merete Morken Andersen høsten 2018 boken Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid. I den tøyer hun konvensjonene for den litterære biografien. Hun fletter sammen brev, dagbøker, romaner og malerier og skaper en polyfonisk collage der hun bevisst veksler mellom ulike fortellerstemmer for å skape et rikt bilde av Skram og den spennende tiden hun levde i.

I boken får Skrams yngre bror, Ludvig Alver, stor plass. Han bodde i en periode på Hamar, og her opplevde han en intens kjærlighetshistorie som hans berømte søster skrev en roman om. Morken Andersen skriver frem det gamle Bergen og de som levde her i Amalie og Ludvigs barndom og ungdom, men fører også linjene videre til Kristiania, København, Paris, – og altså Hamar – og knytter an til de store bevegelsene i tidsånden.

I foredraget forteller hun om arbeidet med boken. Hun har brukt ukonvensjonelle metoder for selv å komme nær de hun skriver om; boken demonstrerer hvor langt en forfatter er villig til å strekke seg for å forstå et annet menneske, og hvorvidt det egentlig lar seg gjøre.

Merete Morken Andersen er førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har utgitt både skjønnlitterære og faglitterære bøker. I 2002 mottok hun Kritikerprisen for romanen Hav av tid, i 2003 Amalie Skram-prisen. I 2008 utga hun Skriveboka.

Gratis inngang
Vel møtt!

17. desember 2018

Festivalprogrammet 2019 er klart!

Programmet for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene er klart, og vi har startet billettsalget. Hanne Bramness er årets festivalpoet, og seminaret 7.–8. mars er viet hennes forfatterskap. Hun kommer selv til festivalen og deltar på flere av arrangementene. Inger Elisabeth Hansen holder årets Rolf Jacobsen-forelesning under festivalens åpningsforestilling 7. mars, hvor det også blir opplesning ved Athena Farrokhzad (SE), Maja Lee Langvad (DK) og Dan Andersen (NO). Festivalen samler denne gang poeter, artister og litteraturforskere fra Sverige, Danmark, Island og Norge. Vi inviterer til opplesninger, samtaler, foredrag, konserter, poesipub, Åpen mic og egne programposter for barn og ungdom, bare for å nevne noe av alt som skal skje disse dagene. Festivalen avsluttes søndag kveld med en konsert med Levi Henriksen & Babylon Badlands.

Velkommen til Hamar i mars!

Se programmet her >

Rabattert pris på festivalpass ut januar (earlybird)

Festivalpasset gjelder alle festivalens arrangementer. Ut januar kan du kjøpe festivalpass til rabattert pris for kr 1000, deretter blir ordinær pris kr 1300. Det gis rabatt på enkeltbilletter til studenter, medlemmer av Rolf Jacobsens Venner, innehavere av HA-kortet og Kulturkortet for ungdom. Studenter og ungdom med Kulturkortet får også rabatt på festivalpass. Ved kjøp av billetter på nett plusses det på en billettavgift.
Billetter kan kjøpes på følgende måter:
1. På Hva skjer-siden finner du hele festivalprogrammet med lenker til billettsalget.
Festivalpass kan kjøpes her >
2. Har du smarttelefon, kan du bruke appen eBillett. Velg Hamar Teater, så finner du billetter til festivalen der.
3. Billetter kan kjøpes ved inngang.
4. Det er forhåndssalg av billetter i Hamar Teater mandager kl. 14.00–17.30. Du kan også bestille billetter per telefon
ved å ringe 977 30 749.

NB: Reserverte billetter må hentes i billettsalget i Hamar Teater senest mandag 4. mars.

28. oktober 2018

Litteraturscena | Søsterklokkene

Hamar kulturhus | Multisal Pauline Hall | onsdag 28. november kl. 19.00

Lars Mytting i samtale med Olav Brostrup Müller

Så lenge folk kunne huske, hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der 19-årige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene, går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.

Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, og i 2010 kom Vårofferet. Hel ved (2011) ble en internasjonal bestselger, og kåret til årets beste sakprosabok i Storbritannia. I 2014 mottok han Bokhandlerprisen for romanen Svøm med dem som drukner. Myttings bøker er solgt i over én million eksemplarer og oversatt til 18 språk. Også årets utgivelse, den kritikerroste Søsterklokkene, er planlagt utgitt i en rekke land.

Olav Brostrup Müller er kultursjef i Lillehammer.

Gratis inngang
Vel møtt!

4. oktober 2018

Litteraturscena | Nordmenns nistepakke. Sakprosa og kanon

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 24. oktober kl. 19.00

Foredrag ved Trond Berg Eriksen

I Litteraturscenas rekke med kanon-arrangementer har skjønnlitteraturen stått i sentrum, i dette arrangementet retter vi blikket mot sakprosaen.

Kanon betyr rettesnor eller målestokk. I moderne sammenheng er ordet brukt om et utvalg spesielt verdsatte kunstverk, for eksempel innen musikk, bildekunst eller litteratur. Som oftest er det de skjønnlitterære verkene som løftes fram i en litterær kanon, skjønnlitteraturen har også dominert de litteraturhistoriske fremstillingene og litteraturformidlingen generelt. Men de senere årene har sakprosaen fått mer oppmerksomhet, noe som blant annet skyldes en svært aktiv Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, økt satsing på sakprosa fra forlagenes side – og flere kanonkåringer viet sakprosaen.

I 1995 utga idéhistoriker Trond Berg Eriksen boka Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon. Her argumenterer han for den nyttige litteraturen, altså sakprosaen, og hvorfor denne har sin naturlige plass i en norsk litteraturkanon, i litteraturhistorien og i litteraturformidlingen.

Trond Berg Eriksen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er en av våre fremste fagformidlere og har utgitt en rekke bøker, blant annet monografier om Augustin, Dante, Machiavelli, Nietzsche og Kierkegaard. Han har også vært redaktør for verk som Vestens tenkere (1993), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750–1995 (1998) og Norsk idéhistorie (2000–03). 1994–98 ledet han forskningsprosjektet Norsk sakprosa.

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

8. september 2018

Litteraturscena | Prosalong: Jenta i veggen

Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | onsdag 26. september kl. 19.00

Lena Lindahl i samtale med Jon Reitan.

Jenta i veggen er Betzy Rosenberg sin fortelling. Takket være et medmenneske som risikerte livet ved å skjule henne, overlevde den norske jødiske jenta da resten av familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Betzy greide å gjemme seg for de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942, da deportasjonene startet, og helt til krigen tok slutt i maidagene 1945. I nabohytta holdt nazistene fester, og der kunne selveste Henry Oliver Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden, dukke opp uten forvarsel. Med et bakteppe av Hitlers maktovertakelse, Krystallnatten, krigsutbruddet og jødeforfølgelsene i Europa, Norge og Trondheim, får vi historien om holocaust fra en ung norsk kvinnes perspektiv. Betzy Rosenberg er den norske Anne Frank.

Lena Lindahl (f. 1971) er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun har utdannelse i tysk og journalistikk fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, og bor nå i Oslo og jobber som forfatter og journalist. Hun lot seg tidlig inspirere av særlig tyske barnebøker, og debuterte som barnebokforfatter med Verdens første ballongferd (2012).

Jon Reitan (f. 1973) er historiker og førsteamanuensis ved Nord universitet, og seniorforsker ved Falstadsenteret i Levanger. Reitan har blant annet gitt ut bøkene Jødene fra Trondheim (2005) og Falstad. Nazileir og landssvikfengsel (2008, s.m. Trond R. Nilssen), og han har skrevet en doktoravhandling om Holocaust i den norske minnekulturen (2016).

Gratis inngang
Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.