Benjamin Yazdan er skribent i tidsskriftet Montages og filmanmelder i Klassekampen, men også stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo hvor han nå skriver en doktorgradsavhandling om Tone Hødnebøs diktning.
Tone Hødnebø er festivalpoet under Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i mars til neste år, og i denne samtalen mellom Benjamin Yazdan og Hans Kristian Rustad kan du bli bedre kjent med Hødnebøs særegne lyriske stemme. «Fornuften er varm, følelsene kalde» – lyder innledningsstrofen til et av diktene fra hennes diktsamling Stormstigen. Etter Benjamin Yazdans mening oppsummerer denne setningen mye av Tone Hødnebøs diktning, en diktning som ofte bryter ned skillet mellom den abstrakte tenkningen og den konkrete livsverdenen og gjerne går i aktiv dialog med filosofi, litteraturhistorie, kunsthistorie og mytestoff. Under festivalen i mars vil det bli holdt et to-dagers seminar om Tone Hødnebøs forfatterskap hvor Benjamin Yazdan er blant de medvirkende.
Podkast-serien er laget i samarbeid med Innlandet fylkesbibliotek, med støtte fra Fritt Ord og Innlandet fylkeskommune.
Velkommen til en ny episode i vår podkastserie om nordisk poesi.
Henrika Ringbom (f. 62) er finlandssvensk lyriker og oversetter, bosatt i Helsingfors. Ringbom tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland og er også aktiv som oversetter av finsk samtidslyrikk.
Hun debuterte med diktsamlingen Båge (1988) og har senere skrevet fem diktsamlinger og to romaner. Hun har også gjort flere gjendiktninger, blant annet av den finske lyrikeren Mirkka Rekola (1931-2014). Ringboms siste diktsamling: En röst finns bara när någon hör den kom i 2020.
Da Henrika Ringbom var atten år opplevde hun den japanske konseptutstillingen «ma». Den skulle få stor betydning for henne og vekke en livslang interesse for japansk kultur. Er det mulig å se spor av denne inspirasjonen i diktene hennes?
Ringbom skriver på svensk, men behersker også finsk. Hvordan preger det lyrikken hennes at hun har tilgang til to så ulike språk? Hun har også to bosteder. Om vinteren bor og arbeider hun i Helsingfors. Om sommeren bor hun på familiestedet ved Korpo i Åbolands skjærgård. Påvirker denne stadige vekslingen mellom by og land skrivingen hennes?
Henrika Ringboms dikt er oversatt til finsk, engelsk, spansk, russisk, ungarsk, tyrkisk og persisk, men ennå ikke til norsk! Hun er blant gjestene på neste års poesifestival, men innen den tid kan du bli bedre kjent med henne i dette intervjuet gjort av Kjersti Bronken Senderud.
Podkast-serien er laget i samarbeid med Innlandet fylkesbibliotek, med støtte fra Fritt Ord og Innlandet fylkeskommune.
Eldrid Lunden (f. 1940) var 28 år gammel da hun debuterte med sin første lyrikksamling. Til tross for de mange positive tilbakemeldingene var hun likevel lenge usikker på om hun ville skrive flere dikt. I dag regnes Eldrid Lunden som en av våre aller viktigste lyrikere innenfor modernismen. Etter debuten i 1968 har hun gitt ut 18 bøker innen lyrikk, essay og sakprosa. Lunden var med på å starte den første forfatterutdanningen i Norge. Initiativet kom ikke fra forfatterne selv, som man kanskje skulle tro, men fra kulturdepartementet tidlig på 60-tallet. I perioden 1982-2011 var Lunden studieleder ved Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første professor i skjønnlitterær skrivekunst.
Kjersti Bronken Senderud er en av mange forfattere med bakgrunn fra Forfatterstudiet i Bø. Da hun nylig gjenleste Lundens Dikt i samling 1968-2018 slo det henne hvor helthetlige og komponerte Lundens bøker er, hvor tydelig de fremstår som hele verk og ikke som en samling med enkeltdikt samlet mellom to permer. Ja, faktisk er det slik at hele Lundens lyriske forfatterskap fremstår som en stor komposisjon – nesten som en krans. Hvordan jobber Eldrid Lunden frem tekstene sine? Hvor henter hun inspirasjonen fra? Hva vil det si at et dikt er politisk? Eldrid Lundens siste diktsamling Det er berre et spørsmål om tid kom i 2018 og er tilegnet mannen hennes Reidar Ekner som døde i 2014. Arbeidsprosessen med denne boken har skilt seg fra tidligere bøker. Lenge visste ikke Eldrid Lunden om hun ville klare å gjøre den ferdig.
Samtalen ledes av Kjersti Broknen Senderud, poet, skrivekunstlærer og medlem i programrådet i Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene
Podkast-serien er laget i samarbeid med Innlandet fylkesbibliotek, med støtte fra Fritt Ord og Innlandet fylkeskommune.
Hamar kulturhus | Klubbscene Rolf Jacobsen | tirsdag 7. desember kl. 19.00 Foredrag ved litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin
I år er det 100 år siden Gunvor Hofmo ble født. Hun som skulle bli en av våre mest betydningsfulle modernistiske lyrikere debuterte med diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene i 1946. I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv? Disse spørsmålene danner utgangspunktet for foredraget Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment. Det dreier seg om én side av Hofmos liv, men også vår felles kultur- og mentalitetshistorie.
Gratis inngang. Vel møtt!
Arrangementet er i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Hamar bibliotek.
Det er den nordiske samtidspoesien som er tema for denne første episoden. Hvordan kan vi forstå «kanon-begrepet» når det gjelder lyrikk, og hva ligger egentlig i begrepet «samtidslyrikk»? Er samtidslitteratur litteratur fra 1950-tallet, eller må vi frem til 2000-tallet for å kunne gi lyrikken denne betegnelsen? Hva er det som kjennetegner samtidslyrikken når det gjelder form og tema? Hvordan preger vår moderne, fragmenterte virkelighet lyrikken, og hvordan preger dagens muntlighet lyrikken? Dette er blant spørsmålene som drøftes i denne første episoden.
Gjest i vår første sending er Ole Karlsen, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet og en av våre mest sentrale lyrikkforskere og formidlere av nordisk lyrikk. Karlsen har skrevet en rekke bøker, blant annet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003), Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006) og Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017). Han har også skrevet flere artikler, særlig om moderne norsk lyrikk, og redigert en rekke vitenskapelige antologier om lyrikklesning, nordisk lyrikk og norske etterkrigslyrikere. Ole Karlsen har vært faglig ansvarlig for poesifestivalen og er redaktør for festivalens egen skriftserie Nordisk samtidspoesi hvor det så langt er blitt utgitt ti bøker.
Samtalen ledes av Hans Kristian S. Rustad, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og forfatter av flere bøker og artikler om nordisk samtidslyrikk. Hans Kristian S. Rustad sitter i programrådet til Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene.
Podkast-serien er laget i samarbeid med Innlandet fylkesbibliotek, med støtte fra Fritt Ord og Innlandet fylkeskommune.
Mens vi venter på neste års poesifestival har vi gleden av å invitere til møter med tre ulike lyrikere som har beveget og begeistret både anmeldere og lesere. Først ut er Karoline Brændjord.
Lyrikkdebutant Karoline Brændjord har skrevet seg inn i litteraturhistorien med å bli den første som både har mottatt Kritikerprisen og Tarjei Vesaas sin debutantpris! Hennes debutbok Jeg vil våkne til verden er blitt noe så sjeldent som en snakkis og en bestselger. Forlagsredaktør i Kolon, Bjørn Aagenæs forteller at han aldri tidligere har fått så mange henvendelser fra mennesker som forteller at en diktsamling har gjort inntrykk på dem!
Jeg vil våkne til verden griper etter døden, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss? Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasier og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.
Kritikerne skriver blant annet:
«Karoline Brændjords debut er en åpenbaring av en bok.» Cathrine Strøm, Klassekampen
«En lysende litterær stemme.» Anne Cathrine Straume, NRK
«Det här är en sensationell bra diktsamling.» Björn Kohlstöm, Bernur
Onsdag 27. oktoberkl. 19.00, Karoline Brændjordleser fra debutboka Jeg vil våkne til verden, og samtaler med Kjersti Bronken Senderud.
Klubbscene Rolf Jacobsen, Hamar kulturhus
Gratis inngang.
Arr: i samarbeid med Hamar bibliotek, Litteraturscena.
Med støtte fra Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune.
I november får vi besøk av Jo Eggen. Jo Eggen er anerkjent både som lyriker og gjendikter. Han debuterte i 1980 med diktsamlingen Ting og tings skygger som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har etter debuten gitt ut ni diktsamlinger og tre gjendiktninger. Jo Eggen var festivalpoet under Nordisk poesifestival i 2011.
Hans siste diktsamling Dikt om Sverige handler om det svenske sosialdemokratiet og svenskenes kolossale boligbygging, men også om baksiden: Sentralisering, fraflytting, befolkningsnedgang og politisk splittelse. Boka er skrevet i forbindelse med Eggens reiser i Sverige gjennom to år, og gjennom flere årstider.
Boka har tre deler. Kaiene, handler om fuglen kaie, og foregår i Falköping. Annen del, Blokkene, har boligbyggingen under sosialdemokratene som et fokus. Tredje og siste del, Bjørkene i Umeå, tar utgangspunkt i den nordsvenske byen Umeå, som kalles «Björkarnas stad», fordi nesten alle sentrumsgatene der er bjørkealléer. I sin særegne stil, løfter Eggen den konkrete tematikken til poesi som er vekselvis vakker og politisk, sår og munter, opphøyet og rasende.
Torsdag 18. november kl. 12.00, Jo Eggenleser fra sin siste bok Dikt om Sverige, og samtaler med Ole Karlsen.
Litterær lunsj, Hamar bibliotek
Gratis inngang.
Arr: i samarbeid med Hamar bibliotek.
Med støtte fra Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune.
I begynnelsen av februar gjester Kjersti Bronken Senderud Rolf Jacobsen klubbscene. Kjersti Bronken Senderud veksler mellom å bo på småbruket på Løten og byleiligheten i Gamlebyen i Oslo. Den siste tiden har hun bodd mye på Løten. Kanskje er det blitt synlig i den siste diktsamlingen hennes Søsterkranser, som kom i 2021? I det særegne universet i skogen møtes både bjørnen og haren, engler , kråker og søstre. Kjersti Bronken Senderud er opptatt av japansk kultur og utdannet i japansk Butho-dans, noe som også preger flere av diktene hennes. I Søsterkranser dukker blant andre den japanske haikudikteren Matsuo Bashõ fra 1600-tallet opp, og også Kazuo Ohne, grunnleggeren av den japanske butohdansen. –Diktene danser gjennom skogens ro, skrev Klassekampens anmelder Morten Langeland, som mente at Senderud i denne diktsamlingen skapte sammenføyinger mellom minnet og øyeblikket. Selv sier Senderud at hun med Søsterkranser har skrevet en ganske lys bok, og en bok som rommer en god del humor.
Søsterkanser er Bronken Senderuds niende diktsamling etter debuten med Fremdeles i 1997. I tillegg til diktsamlinger har hun også gitt ut prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007), Bo (2017) og Hotellet (2019).
Torsdag 3. februar kl. 19.00, Kjersti Bronken Senderud leser fra sin siste bok, Søsterkranser, og samtaler med Ole Karlsen.
Klubbscene Rolf Jacobsen, Hamar kulturhus
Gratis inngang.
Arr: i samarbeid med Hamar bibliotek
Med støtte fra Hamar kommune og Innlandet fylkeskommune.
